Abonner på
Innlegg
Kommentarer

Lys diagonalt inn i bygget

Dagens Næringsliv ved journalist Anne Cecilie Lund har skrevet om det nye biblioteket i Bjørvika – “Fra støv til frossen røyk”

Les artikkelen (pdf fomat) side 1 og side 2

Av Hege Finnset Eidseter, funksjonskonsulent ved Deichmanske bibliotek, Torshov filial

Med universell utforming inne i lovverket, får vi satse på at det i alle fall blir et minimum av tilgjengelighet til det nye Hoved- Deichman, både for besøkende og ansatte. Men universell utforming skal være noe annet, og mer enn minstemåls-tilgjengelighet.

Jeg utfordrer derfor arkitekter og planleggere til virkelig å ta universell utforming på alvor. Tenk lenger enn til de lovpålagte høyde- og breddemål. Benytt anledningen til å lage verdens flotteste bibliotek (og ute-område), der den universelle utformingen er nettopp det den burde være, en del av den arkitektoniske helheten – ikke noe man pliktskyldigst ”klatter på”.

Veiledning ved pc

Tenk estetikk og funksjonalitet for alle. Vis at universell utforming kan være nyskapende og stilig. Er det bare det visuelle som er førende for hva som er god arkitektur? Er ikke lyden i et rom også en del av rommet? Er et materiale like spennende å ta på som å se på? Er innredningen like åpen og ”luftig” med rullestol?

Kan en ledelinje være en orienteringshjelp og samtidig et visuelt og taktilt virkemiddel i utsmykkingen? Og ikke minst, kan et bygg virkelig kalles universelt utformet dersom ikke alle kan komme seg like raskt, trygt og verdig ut under en evakuering?

Tenk på lyd- og lysforhold. Bruk av farger, kontraster og forskjellig struktur kan for eksempel gjøre det lettere å orientere seg. Tenk funksjonalitet og fleksibilitet når innredning velges, som hev- og senkbare bord, høye og lave stoler, armlener til å støtte seg på. Men tenk også på forutsigbarhet og gjenkjennelse.

Men det nye Deichman skal selvfølgelig være mer enn et tilgjengelig bygg. I biblioteksloven heter det at bibliotekene skal ”fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet”.  ALLE. En ”vanlig” bok er ikke universelt utformet, men en bok kan være så mangt.

Lydbøker av forskjellige slag, dvd-bøker, bøker med bilder, bøker til å ta og føle på, bøker med enklere innhold, enklere tekst, større tekst, mye tekst, lesebrettbøker, bøker på alle mulige språk… Og biblioteket er jo mye mer enn bøker; film, musikk, spill, foredrag, utstillinger, aktiviteter og tilbud som ikke engang er oppfunnet ennå. Og sikkert mange flere nettbaserte tjenester. Universell utforming skal også gjelde for internett-tjenestene. Å ha tilgang til informasjon, er en forutsetning for at man skal kunne delta, og bidra i samfunnet. Biblioteket bør strekke seg langt for å fremskaffe/formidle informasjon i en form som er tilgjengelig for bibliotekbrukeren. Hva med ”oppslag” i biblioteket, som elektroniske infotavler? Kan man for eksempel koble seg til med øretelefoner, og få teksten lest opp?

Når bøker, film eller hva det måtte være, skal lånes eller leveres, så skal selvfølgelig også selvbetjeningsautomatene være universelt utformet. Men selv om bibliotektjenestene er universelt utformet, så vil de kunne være vanskelig eller umulig å bruke for noen. Det må også finnes mer tilrettelagte tilbud (som for eksempel lesehjelpemidler), og det må alltid, ALLTID være lett å få hjelp og veiledning.

Begge foto via flickr.com

Begge foto via flickr.com

Megafonbibliotekaren!

Megafonbibliotekaren!

Folkebiblioteket kan enten åpne for å ta den brede samfunns-debattveien med aktivitet og masse støy, eller velge den smalere stien der offentlig informasjon formidles med lav stemme.

Langs den første veien er engasjementet stort og temperaturen høy. Dette er den brede aveny, der et mangfold av mennesker møtes og fargerike meninger kommer til uttrykk. Her holder de sydende fortauskafeene evig åpent, og vinglassene og de viftende never holdes høyt. En forfriskende blanding av blomster og kvasse ord drysser over oss. Fanene er svære og roper imot oss med sine skarpe meninger. Selv den mest forsiktige kommentar får lyd som gjennom tusen megafoner. Det er den frie mening og den frie debatt som hersker her. Utgjør ikke disse to elementene selve grunnlaget for demokratiet, slik vi ønsker at det skal være? Les mer »

Kontraktene med arkitektene for det nye Munch/Stenersen-museet og Deichmanske biblioteks  nye hovedbibliotek i Bjørvika er signert i dag, onsdag 9.desember 2009.  Arbeidet med forprosjektene kan begynne!

En ny æra for Oslokulturen sier Byrådsleder Berger Røsland. Les mer om signeringen på Oslo kommunes nettside.

Vi på Deichman gleder oss til arbeidet!

Bibliotekforum10_09s16miniRom- og funksjonsprogram
Deichmanske bibliotek
- fyrtårn og møteplass i Bjørvika
Kulturetaten, Deichmanske bibliotek, 2009

Les bokanmeldelsen av Rom- og funksjonsprogrammet, Bibliotekforum nr 10  2009! Klikk på bildet!
Anders Ericson er journalist og bibliotekar og har fulgt bibliotekutviklingen i Norge og internasjonalt over flere år. Han jobber i dag som journalist og er webredaktør for Norsk bibliotekforening.

I Dagsavisen 18.nov refererer journalist Jonas Brække til at Prosa-redaktør Karianne Bjellås Gilje tror det nye Hovedbiblioteket i Oslo vil være usentralt plassert når det står ferdig i Bjørvika i 2017.

Artikkelen kan leses i Dagsavisen – Deichmanske utenfor allfarvei?

Tidsskriftet Prosa har på en strålende måte hatt folkebibliotek i fokus gjennom hele 2009, med en artikkelserie om bibliotek fra det ganske land. Artiklene har tegnet et inntrykk fra landets folkebibliotek, og jevnt over får man inntrykk av at det ikke har skjedd mye de siste 20-30 åra. .. Les mer »

Look at Amsterdam

Morten Christensen

Hei alle sammen!

Jeg er en av de som nesten ikke kan vente til vi får ett nytt, flott hovedbibliotek i byen vår. På tide! Jeg er klar over at dette innspillet kommer altfor sent til å kunne ha noen betydning for hvordan biblioteket kommer til å bli, men: what the hell…………..
Til alle dere som har tanker om hvordan bygningen og alle andre former for løsninger bør være sier jeg bare; ta dere en tur til Amsterdam og ta en titt på hovedbiblioteket der i byen (rett ved siden av sentralstasjonen, ca. tre minutters spasertur). Jeg sier bare: WOW! Les mer »

Deichmanske e-bibliotek?

Klart som e-blekk?

foto via flickr.com

Av e-bokgruppa på Deichman

Alle som har fulgt med på bibliotekfronten i det siste har sett det tydelig: E-bøkenes inntog er noe som opptar brukerne. Dette er spennende både i forhold til innholdsplanleggingen av det nye hovedbiblioteket i Bjørvika, og i forhold til bibliotekbrukernes vilje til å ta i bruk nye medier. Hvor stort e-bokfenomenet kommer til å bli er det for tidlig å si noe sikkert om, men allerede nå er det flere bibliotekbrukere som kjenner det krible i det nyinnkjøpte lesebrettet. Hvor er e-bøkene? Les mer »

Beregning av mengde og type lys er et eget fag og denne kompetansen vil det være nødvendig å innhente i planleggingsarbeidet med Diagonale.

Rom- og funksjonsprogrammet er skrevet ut fra et generelt krav, Diagonale var ikke valgt da rom- og funksjonsprogrammet ble skrevet. Det vil bli arbeidet mye mer med lysforhold når vi begynner å samarbeide med arkitektene.  Når det gjelder lysforholdene i det nye biblioteket, er det skrevet følgende, fra Rom- og funksjonsprogrammet kap.2.18 Dagslys og lysforhold: Les mer »

Kista ligger nord for Stockholm og kalles Wireless Valley, Mobile Valley eller Nordens Silicon Valley. Det handler om Kista Science City der mange av verdens fremste IKT-bedrifter holder til.  I Kista er et nytt bibliotek under planlegging, prosjektleder Åke Nygren presenterer planene for biblioteket, på en utradisjonell og anderledes måte.

kistaa

Från institution till person
Visionen om det glokala nätverksbiblioteket – exemplet Kista Idea City

Send oss gjerne tips om andre som har lagt ut sine planer for nye bibliotek.


« Nyere innlegg - Eldre innlegg »