Interessant tema for bloggen, men en bitteliten kritikk. Det viktigste bør komme først. Om det ikke er bilder, så beklages dette eventuelt nederst i saken, ikke først.

Gleder meg til å se utviklingen!
- Martin Holvik 21.

Samtidig ser det ut tid at de færreste norske bibliotek har skriftlige retningslinjer for samlingsutvikling – slik IFLA anbefaler. Det svekker bibliotekenes – og profesjonens – faglighet.

* Alle folkebiblioteksystem må ha skriftlege retningslinjer for korleise samlinga skal styrast, sier IFLAs håndbok for folkebibliotek (s. 64).

Retningslinjene bør bl.a. inneholde

* utvals- og kasseringsprinsipp og -metodar
* ansvar i organisasjonen for utvikling, utval og kassering av samlinga

Håndboken har flere gode råd:

* Samlingane utfyller tenestene og må ikkje reknast som eit mål i seg sjølv
* Store samlingar er ikkje synonymt med gode samlingar
* Det er viktigare at samlinga fyller behova til lokalsamfunnet enn at ho er så stor som mogleg

IFLA angir en del prinsipper. Den amerikanske “CREW – A weeding manual for modern libraries” – som Jannicke Røgler har trukket fram, gir en grundig og gjennomtenkt framstilling av detaljene. Det aller meste kan lett tilpasses norske forhold.

Mer om dette på dagens Plinius (“Røde omløpstall”): http://plinius.wordpress.com/2010/02/23/p-4510/

Oslo kommune har utabeidet en egen strategi for universell utforming. Strategien ble vedtatt i Bystyret 22. april i fjor, og kan leses på nettsidene til Byrådsavdeling for byutvikling:
http://www.byradsavdeling-for-byutvikling.oslo.kommune.no/universell_utforming/

I strategien foreslås konkrete tiltak innenfor gitte områder:

* Tiltak innen samferdsel.
* Tiltak innen plan, bygg og anlegg.
* Tiltak for friområder og byrom.
* Tiltak innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
* Tiltak for å heve kunnskap og kompetanse.

Altså er universell utforming et viktig element både i utforming av fysiske bygg og informasjonsteknologi, herunder webtjenester.

I strategien foreslås det også at alle kommunens virksomheter skal ha sin egen plan for universell utforming, og at det skal rapporteres i årsberetningene om status på tiltak for universell utforming. Dette forplikter.

Universell utforming vil være en gjennomgripende tenkemåte i planleggingen og byggingen av nye Deichman. Dette fokuset er forankret hos både beslutningstakere, ledelse, byggherre og Deichman som organisasjon. Med Hege som funksjonskonsulent har vi en særdeles sterk ressurs i organisasjonen, ikke minst når det hjelder å synliggjøre alle nyansene i og innfallsvinklene til hva universell utforming faktisk er og hva det kan og skal bety for planleggingen av både det fysiske bygget, innholdet i det og våre webtjenester.

I så måte er det interessant og nyttig at Asbjørn Risan trekker fram bloggen samt nettsidene til Deichmanske bibliotek. Vi har satt vår digitale ekspertise og våre edb-folk på den saken, og kommer tilbake med resultatene av det ganske så snart.

Som NLB skal nye Deichman delta som utstiller på bibliotekmøtet i mars. Vi satser på masse oppmerksomhet og dialog rundt nybygget der, naturligvis også med tanke på universell utforming og optimal tilgjengelighet for alle brukere.

Med beste hilsen Per Roger Sandvik

Universell utforming skal også, som det nevnes i en bisetning, også gjelde for nett, og det er interessant at hverken denne bloggen eller hovedsiden til deichman validerer i henhold til html/xhtml. Validerende sider er en nøkkelsten i forhold til automatisert tilgjengelighet (sidene må kunne tolkes maskinelt).

Automatiske tester av tilgjengelighet avslører også utfordringer/svakheter. Eksempelvis: http://accessibility.egovmon.no/nb/ eller http://www.tawdis.net/ingles.html?lang=en

Kan hende at Nye Deichman også innebærer en oppdatering av webside og webtjenester?

Hege nevner at en bok kan være så mangt, og et bredt spekter av formater er viktig for å oppfylle bibliotekenes ”for alle”. Vil nevne at NLB – biblioteket for lyd og punkt – holder på å utvikle ny løsning for nedlasting og streaming av lydbøker i DAISY-format. Løsning skal være ferdig i løpet av året. NLB er avhengig av blant annet folkebibliotekene for å nå ut til alle de som har behov for bøker i et annet format enn det trauste trykte. Og det er faktisk noe sånt som en halv million nordmenn og -kvinner.

NLBs tilbud er ett av flere verktøy for bibliotekene i målet om å ha noe å tilby for alle, – og dette blir antagelig enda mer aktuelt når muligheten for nedlasting er på plass?

Biblioteket for lyd og punkt har seminar og utstilling under Bibliotekmøtet på Hamar i mars. Håper at vi der kan komme i dialog med folk som er opptatt av universell utforming og tilgjengelighet til bøker for alle.