Av Hege Finnset Eidseter, funksjonskonsulent ved Deichmanske bibliotek, Torshov filial
Med universell utforming inne i lovverket, får vi satse på at det i alle fall blir et minimum av tilgjengelighet til det nye Hoved- Deichman, både for besøkende og ansatte. Men universell utforming skal være noe annet, og mer enn minstemåls-tilgjengelighet.
Jeg utfordrer derfor arkitekter og planleggere til virkelig å ta universell utforming på alvor. Tenk lenger enn til de lovpålagte høyde- og breddemål. Benytt anledningen til å lage verdens flotteste bibliotek (og ute-område), der den universelle utformingen er nettopp det den burde være, en del av den arkitektoniske helheten – ikke noe man pliktskyldigst ”klatter på”.
Veiledning ved pc
Tenk estetikk og funksjonalitet for alle. Vis at universell utforming kan være nyskapende og stilig. Er det bare det visuelle som er førende for hva som er god arkitektur? Er ikke lyden i et rom også en del av rommet? Er et materiale like spennende å ta på som å se på? Er innredningen like åpen og ”luftig” med rullestol?
Kan en ledelinje være en orienteringshjelp og samtidig et visuelt og taktilt virkemiddel i utsmykkingen? Og ikke minst, kan et bygg virkelig kalles universelt utformet dersom ikke alle kan komme seg like raskt, trygt og verdig ut under en evakuering?
Tenk på lyd- og lysforhold. Bruk av farger, kontraster og forskjellig struktur kan for eksempel gjøre det lettere å orientere seg. Tenk funksjonalitet og fleksibilitet når innredning velges, som hev- og senkbare bord, høye og lave stoler, armlener til å støtte seg på. Men tenk også på forutsigbarhet og gjenkjennelse.
Men det nye Deichman skal selvfølgelig være mer enn et tilgjengelig bygg. I biblioteksloven heter det at bibliotekene skal ”fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet”. ALLE. En ”vanlig” bok er ikke universelt utformet, men en bok kan være så mangt.
Lydbøker av forskjellige slag, dvd-bøker, bøker med bilder, bøker til å ta og føle på, bøker med enklere innhold, enklere tekst, større tekst, mye tekst, lesebrettbøker, bøker på alle mulige språk… Og biblioteket er jo mye mer enn bøker; film, musikk, spill, foredrag, utstillinger, aktiviteter og tilbud som ikke engang er oppfunnet ennå. Og sikkert mange flere nettbaserte tjenester. Universell utforming skal også gjelde for internett-tjenestene. Å ha tilgang til informasjon, er en forutsetning for at man skal kunne delta, og bidra i samfunnet. Biblioteket bør strekke seg langt for å fremskaffe/formidle informasjon i en form som er tilgjengelig for bibliotekbrukeren. Hva med ”oppslag” i biblioteket, som elektroniske infotavler? Kan man for eksempel koble seg til med øretelefoner, og få teksten lest opp?
Når bøker, film eller hva det måtte være, skal lånes eller leveres, så skal selvfølgelig også selvbetjeningsautomatene være universelt utformet. Men selv om bibliotektjenestene er universelt utformet, så vil de kunne være vanskelig eller umulig å bruke for noen. Det må også finnes mer tilrettelagte tilbud (som for eksempel lesehjelpemidler), og det må alltid, ALLTID være lett å få hjelp og veiledning.
UNIVERSELL UTFORMING I OSLO KOMMUNE
Oslo kommune har utabeidet en egen strategi for universell utforming. Strategien ble vedtatt i Bystyret 22. april i fjor, og kan leses på nettsidene til Byrådsavdeling for byutvikling:
http://www.byradsavdeling-for-byutvikling.oslo.kommune.no/universell_utforming/
I strategien foreslås konkrete tiltak innenfor gitte områder:
* Tiltak innen samferdsel.
* Tiltak innen plan, bygg og anlegg.
* Tiltak for friområder og byrom.
* Tiltak innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
* Tiltak for å heve kunnskap og kompetanse.
Altså er universell utforming et viktig element både i utforming av fysiske bygg og informasjonsteknologi, herunder webtjenester.
I strategien foreslås det også at alle kommunens virksomheter skal ha sin egen plan for universell utforming, og at det skal rapporteres i årsberetningene om status på tiltak for universell utforming. Dette forplikter.
Takk til Hege Finnset Eidseter for informativt og engasjert innlegg om et viktig tema som helt klart berører utformingen av nytt hovedbibliotek i Oslo. Takk også til Benedikte Nes og Asbjørn Risan for kommentarer til temaet så langt.
Universell utforming vil være en gjennomgripende tenkemåte i planleggingen og byggingen av nye Deichman. Dette fokuset er forankret hos både beslutningstakere, ledelse, byggherre og Deichman som organisasjon. Med Hege som funksjonskonsulent har vi en særdeles sterk ressurs i organisasjonen, ikke minst når det hjelder å synliggjøre alle nyansene i og innfallsvinklene til hva universell utforming faktisk er og hva det kan og skal bety for planleggingen av både det fysiske bygget, innholdet i det og våre webtjenester.
I så måte er det interessant og nyttig at Asbjørn Risan trekker fram bloggen samt nettsidene til Deichmanske bibliotek. Vi har satt vår digitale ekspertise og våre edb-folk på den saken, og kommer tilbake med resultatene av det ganske så snart.
Som NLB skal nye Deichman delta som utstiller på bibliotekmøtet i mars. Vi satser på masse oppmerksomhet og dialog rundt nybygget der, naturligvis også med tanke på universell utforming og optimal tilgjengelighet for alle brukere.
Med beste hilsen Per Roger Sandvik
Universell utforming av fysiske bygg er viktig og det er positivt at det tydeligvis er fokus på dette i forbindelse med nye Deichman. Håper det også er forankret i ledelse og hos byggherre…
Universell utforming skal også, som det nevnes i en bisetning, også gjelde for nett, og det er interessant at hverken denne bloggen eller hovedsiden til deichman validerer i henhold til html/xhtml. Validerende sider er en nøkkelsten i forhold til automatisert tilgjengelighet (sidene må kunne tolkes maskinelt).
Automatiske tester av tilgjengelighet avslører også utfordringer/svakheter. Eksempelvis: http://accessibility.egovmon.no/nb/ eller http://www.tawdis.net/ingles.html?lang=en
Kan hende at Nye Deichman også innebærer en oppdatering av webside og webtjenester?
Et viktig og velskrevet innlegg, håper beslutningstakere i Nye Deichman-prosessen tar til seg budskapet!
Hege nevner at en bok kan være så mangt, og et bredt spekter av formater er viktig for å oppfylle bibliotekenes ”for alle”. Vil nevne at NLB – biblioteket for lyd og punkt – holder på å utvikle ny løsning for nedlasting og streaming av lydbøker i DAISY-format. Løsning skal være ferdig i løpet av året. NLB er avhengig av blant annet folkebibliotekene for å nå ut til alle de som har behov for bøker i et annet format enn det trauste trykte. Og det er faktisk noe sånt som en halv million nordmenn og -kvinner.
NLBs tilbud er ett av flere verktøy for bibliotekene i målet om å ha noe å tilby for alle, – og dette blir antagelig enda mer aktuelt når muligheten for nedlasting er på plass?
Biblioteket for lyd og punkt har seminar og utstilling under Bibliotekmøtet på Hamar i mars. Håper at vi der kan komme i dialog med folk som er opptatt av universell utforming og tilgjengelighet til bøker for alle.