Begge foto via flickr.com
Megafonbibliotekaren!
Folkebiblioteket kan enten åpne for å ta den brede samfunns-debattveien med aktivitet og masse støy, eller velge den smalere stien der offentlig informasjon formidles med lav stemme.
Langs den første veien er engasjementet stort og temperaturen høy. Dette er den brede aveny, der et mangfold av mennesker møtes og fargerike meninger kommer til uttrykk. Her holder de sydende fortauskafeene evig åpent, og vinglassene og de viftende never holdes høyt. En forfriskende blanding av blomster og kvasse ord drysser over oss. Fanene er svære og roper imot oss med sine skarpe meninger. Selv den mest forsiktige kommentar får lyd som gjennom tusen megafoner. Det er den frie mening og den frie debatt som hersker her. Utgjør ikke disse to elementene selve grunnlaget for demokratiet, slik vi ønsker at det skal være?
Den andre veien, informasjonsstien, synes noe mer puslete i sin framtoning. Her er det det offentlige apparatets interesse av å formidle som råder. Kommunikasjonen går én vei, publikum gis ikke rom for å melde tilbake, bare motta. I dette bildet står biblioteket som en passiv formidler av offentlig informasjon.
Mitt inntrykk er at bibliotekene i svært liten grad legger til rette for fri og frisk debatt, og velger den sistnevnte veien. Om min påstand medfører riktighet: Hvorfor er det slik?
Trues bibliotekets posisjon som nøytral arena ved å åpne for den frie debatt? Eller er debatt og provokasjon viktige roller for et folkebibliotek i utvikling og i demokratiets tjeneste? Med en debattarena som er åpen for alle vil den demokratiske gevinsten være langt større enn ulempene. Er det slik, eller ikke? Ser ikke bibliotekene nødvendigheten av å være meningsformidlere, eller har det hele å gjøre med at vi ikke er vågale nok til å slippe alle nyansene og fargene i folkedjupet løs inne i biblioteket?
Hei alle sammen!
I denne forbindelse, er det noen som kunne redegjøre litt for bibliotekens rolle for utviklingen av fagforeningen Solidaritet i Polen på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet? Det var den første frie fagforeningen (som ikke var kontrollert av regimet) i øst-Europa dengang. Medlemmene av Solidaritet må ha hatt mange og lange diskusjoner der og da (høy temperatur), basert på kunnskap, noe som ikke var (er fortsatt i dag, og for alltid fremover i tid…..) mulig uten tilgang på bøker og andre kilder. Hvilken rolle spilte bibliotekene? Vi vet jo alle at diktaturet falt……….
Hilsen Morten
Hei Morten, og godt nyttår til deg. Interessant det du nevner om Polens nære historie og bibliotekets mulige betydning for Solidaritets virksomhet og suksess, men spørsmålet ditt ligger nok litt utenfor planleggingen av nytt folkebibliotek i Oslo, og dermed også utenfor denne bloggens tema. Ditt spørsmål bør heller rettes til biblioteksvar.no, en smart og effektiv tjeneste for alle typer spørsmål. Eller du kan bruke din nærmeste bibliotekfilial og granske videre der. Lykke til!
Med vennlig hilsen
Per Roger Sandvik
Hei Per Roger!
Godt nytt år til deg også! Javel, det var jeg ikke klar over. Jeg skal eventuelt benytte meg av den nettsiden du nevner. Men jeg ønsker å utdype litt nedenfor hvorfor jeg finner det problematisk. Jeg oppfattet ditt innlegg dit hen at du inviterte til en diskusjon i denne bloggen rundt bibliotekts samfunnsmessige betydning i et litt større perspektiv? Tok jeg feil? Jeg ville bare følge opp med en konkretisering ved å trekke frem et (godt og engasjerende) eksempel som hittil er lite belyst og diskutert. Er den samfunnsmessige betydningen av biblioteket en irrelevant diskusjon i denne bloggen, vedrørende planleggingen og utformingen av det nye biblioteket i Bjørvika? Hvis dere i admin. mener det, så må vi andre bare rette oss etter det, men jeg er uening og ønsker å si litt om hvorfor. Det vi kan risikere er at diskusjonen kun dreier seg om plasseringen av et bygg(!) og de fysiske aktivitene der i et rent bibliotekfaglig perspektiv, etter min oppfatning. Hvor er de “allmenne, større idéene” i denne diskusjonen, da? Jeg beklager mangelen på slike “allmenne, større idéer”, da jeg synes at perspektivet for diskusjonen i bloggen kan risikere å bli noe snevert, fordi det “kun” dreier seg om faglige spørsmål, med de konsekvenser det kan få for alle de som ikke i det daglige jobber i bransjen (selv om jeg skjønner at faglige diskusjoner er viktige nok!). Det kan begrense muligheten for å utvilke en bredere forståelse for hva det nye biblioteket kan bli og brukes til, hvilken funksjon det kan få i byen vår, blandt “folk flest” (for å bruke et litt slitt uttrykk). Det burde etter mitt skjønn helst være en diskusjon med relevans for alle i byen som vil delta i meningsskiftet, også vaktmesteren og søppelkjøreren, for å si det sånn (selv er jeg deltidsansatt i “Polet”. Bruker biblioteket nå og da). Det er slik jeg har forstått intensjonen med bloggen. Jeg er sikker på at du også mener det, Per Roger. Tenk hvis det nye biblioteket kunne skape engasjement for hvordan Oslo kan bygges som kulturby! Kanskje ikke blandt alle, men en god del mennesker utover “de indre sirkler”. La de tusen blomster blomstre! Jeg tenker at vi bør vokte oss for at denne bloggen bare blir fagprat mellom innvidde i bransjen. Eller er det det den er ment som? Har jeg misforstått? Det er et åpent spørsmål. Jeg er ikke sarkastisk nå! Den er da ikke ment som en slags salong kun for medlemmer med de nødvendige bibliotekfaglige forkunnskaper? Da er det svært begrenset hvem som får utbytte av å lese innleggene her, og mange blandt menigmann kan miste interessen etter hvert og ikke benytte seg av bloggen, tror jeg. Vi detter så og si av lasset. Det ønsker dere vel ikke? Nå bruker jeg kanskje litt tungt skyts, maler med bred pensel, det er likevel ikke meningen å angripe noen med det jeg skriver. Jeg ville så gjerne at denne bloggen også kunne være med på å belyse de prinsippielle sidene ved biblioteket som skal komme, noe vi gjør så altfor sjelden (jeg har forståelse for at det er andre enn meg som bestemmer innholdet i bloggen, men likevel…………..). En diskusjon som kanskje kunne engasjere mange(!), også de som ellers ikke er så veldig opptatt av det nye biblioteket, men som kan bli det. Det er ikke et ubetydelig antall av byens innbyggere vi snakker om her. Til nå har iallefall jeg ikke registrert noen slik prinsippiell diskusjon. Har andre? Ett unntak var ditt innlegg (som nevnt) som jeg syntes var forløsende. Endelig, nå er det noen som drar debatten igang! Tenkte jeg da jeg leste det, så kom mine svar. Jeg retter ikke skytset mot noen her, hvis noen føler seg rammet av det jeg skriver så beklager jeg det. Det er likevel vanskelig å komme med kritikk uten at det rammer. Jeg etterlyser den prinsipielle diskusjonen rundt det nye biblioteket som skal komme (hvor vi så tar den får bli en avgjørelse for admin., det er klart). Jeg har registrert noe av en slik diskusjon i fagblader (Bok og Bibliotek) men det er også alt. Hvem er det som leser slike fagblader, da? Er det ikke folk i bransjen, og de som er spesielt interesserte? Vi ønsker vel at så mange som mulig skal få delta i denne diskusjonen, gjør vi ikke? Vi kan risikere at denne bloggen ikke når ut til menigmann, hvis det bare blir fagprat (tips: les om igjen en del av innleggene i bloggen så langt, hvem er de skrevet av, hva temaene gjennomgående er, for hvem?). Jeg tenker at det kan bli et problem for det nye bibliotekets omdømme blandt folk flest, kanskje, hvis det oppfattes dit hen at dette er et prestisjeprosjekt for “kultureliten” i byen. Det var jo noe av skytset som ble rettet mot den nye operaen, hvis du husker det. Derfor burde vi ikke bruke ressurser på et slikt bygg var kritikken. Heller på skoler, sykehus og veier. Men slik kritikk er jo en gjenganger når det skal satses på kultur. Husker du videre diskusjonen i forkant av byggingen av den nye operaen? Ved siden av alt fagpratet blandt de innvidde? Hva var det media fokuserte på? Dreide det seg om hvor steinen skulle komme fra, eller dreide den seg om å skape større rom for kunst og bygge kultur her i landet………………….?
[...] Les Roger Sandviks velskrevne innlegg på Nye Deichman – Våger biblioteket å være arena for fri debatt? [...]
Godt spørsmål!
Friske debatter er bra for demokratiet, men skumle for biblioteket. Folkebibliotekene er avhengige av velvillige lokalpolitikere – som igjen lytter til sine lokale velgere. Derfor er det tryggere å holde lav profil i politisk brennbare saker.
Rekrutteringen til bibliotekaryrket – debattkulturen i bibliotekutdanningen – og den kollegiale kulturen i bibliotekfeltet – inviterer heller ikke til politiske sprell.
Skal vi fremme freidighet, må vi belønne freidighet.
Jeg har imidlertid en tro på de mange bibliotekbloggene som laboratorier og rugekasses (incubators) for mer selvstendige bidrag til strategiske debatter. Se
http://plinius.wordpress.com/2009/01/07/p-609/
http://plinius.wordpress.com/2009/12/30/p-18809/
Godt nyttår!
Hei Per Roger!
Ja, jeg er helt enig. Vi må ha de friske diskusjonene rundt en, eller flere, flasker vin, holde fanen høyt og ikke legge demper på våre meninger. Her skal det være liv, og bibliotekene må bidra til dette. Men hvor finner vi så eksempler på dette, for eksempel i litteraturen? Vel, det jeg vil si er; les “Rosens navn” av Umberto Eco. Det er en fantastisk roman med utgangspunkt i et bibliotek i et kloster. Bokens bærende tema er latteren. Spørsmålet som de de var opptatt av på den tiden, noe Eco selvfølgelig konstruerer, er om Kristus noen gang lo? Hvis han gjorde det er latteren rett og godt, men hvis han ikke gjorde det er latteren synd! Dette er utgangspunkt for heftige diskusjoner blandt filosofer og teologer, blant annet om Aristotles´s andre verk om poetikken, “komedien”, som befinner seg i biblioteket i klosteret! Denne diskusjonen virker kanskje unødvendig for oss i dag, men les boken. I romanen konstruerer Eco diskusjonenen slik at det går på livet løs.
God lesning og god diskusjon!
Hilsen Morten