Abonner på
Innlegg
Kommentarer

I Dagsavisen 18.nov refererer journalist Jonas Brække til at Prosa-redaktør Karianne Bjellås Gilje tror det nye Hovedbiblioteket i Oslo vil være usentralt plassert når det står ferdig i Bjørvika i 2017.

Artikkelen kan leses i Dagsavisen – Deichmanske utenfor allfarvei?

Tidsskriftet Prosa har på en strålende måte hatt folkebibliotek i fokus gjennom hele 2009, med en artikkelserie om bibliotek fra det ganske land. Artiklene har tegnet et inntrykk fra landets folkebibliotek, og jevnt over får man inntrykk av at det ikke har skjedd mye de siste 20-30 åra. ..Artiklene har til fulle beskrevet en virkelighet hvor mange folkebibliotek tilsynelatende i liten grad har endret seg verken når det gjelder ansiktet utad eller i nevneverdig grad innholdet vi tilbyr våre brukere. Man ser at de byene som bevilger penger til nybygg, som f.eks Tromsø og Drammen har det skjedd en økning i bibliotekbruken. Slik satsing løfter ikke bare biblioteket, men hele byen!

Biblioteket er for alle! Et nytt bygg vil være for alle, ikke bare for enkeltgrupper. Alle har et forhold til biblioteket og kan ta det i bruk! Derfor er nye bibliotek en fantastisk og uvurderlig verdi!

Når det gis inntrykk av  et nytt Hovedbibliotek i Oslo skal lide en traurig og trist skjebne og det vises til at biblioteket vil bli liggende usentralt i Bjørvika er dette  overraskende. Kan man finne noe som er mer sentralt enn Bjørvika? Det skal bebygges og byutvikles i dette området som det aldri har vært bygget i Oslo sentrum før. Noen mener sågar at det skal bygges for mye! Det blir flere hundre boliger. Det blir butikker, restauranter i området og kun noen hundre meter fra biblioteket ligger Oslo Sentralbanestasjon som er et knutepunkt for hoveddelen av ferdsel med kollektive transportmidler, ut og inn av sentrum. Dronning Eufemias gate som skal gå via Ladegården og mellom Opera hotell og biblioteket blir en aveny – buss og bane som kjører inn og ut av byen østover flyttes hit fra Schweigaardsgate. Mange mennesker vil gå av og på rett ved biblioteket. I tillegg har man Grønland og Tøyen i bakkant av Bjørvika, Oslos mest tettbebodde strøk. Mange av beboeren her vil ha Bjørvika som sitt nærbibliotek.

Deichman planlegger ikke for å magasinere sine samlinger, tvert imot! Vi ønsker å gjøre samlingene mer tilgjengelige for våre brukere, og at mer står framme. Vi ønsker debatter! Vi ønsker oss soner for dataspilling. Vi ønsker myldring, vi ønsker oss læring på alle nivåer. Vi ønsker oss opplesninger og kultur av ymse slag. Popularisering av komplisert viten i tett samarbeid med forsknings- og læringssteder formidlet til publikum. Vi ser også på hvordan litteraturhuset har fått til å bli en aktiv og mye besøkt kultur- og debatt arena. Dette vil også et nytt hovedbibliotek legge opp til å være.
Det skal ikke være stille og dødt i biblioteket, men stor aktivitet og ”uro”. Bygget skal syde og koke av aktiviteter og mennesker! Alle byer som har bygget nye bibliotek opplever en voldsom økning i besøkstallene sine. Det regner også Deichman med å få, vi kalkulerer med en dobling og kanskje tredobling av besøket. Så fra et trangt gammeldags bygg i dag med bortimot 1 million besøkende i året, kalkulerer vi med mellom 2 – 3 millioner besøkende i Bjørvika.

2 kommentarer to “Nytenking i Bjørvika”

  1. Kari Bjørklid sier:

    Vi håper at Karianne Bjellås Gilje selv vil kommentere artikkelen i Dagsavisen her. Mye tyder på at du kan ha rett i at det ikke kommer tydelig nok frem hva hun mener er hovedproblemet for en plassering av Hovedbiblioteket i Bjørvika…

    Jeg er enig med deg i at utfordingene også ligger i å oppgradere filialene ute i bydelene. De fungerer som lokale møteplasser der folk i større grad bor. Barn kan pga avstandene lettere gå dit på egenhånd. Et Hovedbibliotek er et sentralt og stort bygg med mye innhold som ligger lenger unna der folk flest bor. Det vil bli bymessig trafikk rundt biblioteket, noe som gjør det vanskeligere for barn alene å ta seg til biblioteket. Hvis det ikke er tenkt mye på dette i forkant! Det får vi tro politikere og andre ansvarlige myndigheter ivaretar.
    Så er det et faktum at en del mennesker faktisk bor i sentrum! For dem vil Hovedbiblioteket bli deres lokale bibliotek. Jeg vil ikke se bort fra at også lokale foreninger og lag fra bydelene kan komme til å benytte hovedbibliotekets tilbud i forhold til å låne lokaler i større grad enn i dag. Vi vil ihvertfall legge opp til en lav terskel og tilbud ut til alle! Skoleklasser satser vi på vil komme i hopetall til læring og opplevelse!

    Vil veldig høre gjerne mer om Idea store her på bloggen, sikkert mange som har sett dem og har tanker rundt hvordan de fungerer?

  2. Det er en skummel øvelse å prøve å si noe om hva andre egentlig har ment, men jeg har lurt litt på om Karianne B. Gilje egentlig ikke prøver å kritisere plasseringen av det nye hovedbiblioteket like mye som hun prøver å utfordre idéen om at ett bibliotek midt i Oslo kan bli et slikt møtested for folk flest som Idea Store i Whitechapel Road er (jeg kan forresten anbefale Morten A. Strøksnes’ reportasje om Idea Store i siste Prosa). For det er liten tvil om at biblioteket i Bjørvika kommer til å ligge sentralt. Men Bjørvika er sentralt i den forstand at det er lett å reise dit. Det er ikke et sted folk *er*. Bjørvika er vel et av de områdene i Oslo med lavest tetthet av barne- og ungdomsskoler. Hvor mange barn kommer til å kunne dra til det nye hovedbiblioteket uten å bli fulgt av storesøsken eller foreldre?

    Jeg tror et nytt hovedbibliotek i Bjørvika kommer til å bli fantastisk, men akkurat som Litteraturhuset kommer det til å være et sted for en slags «sentralisert» kultur (og fordi Oslo er hovedstad i Norge kommer det til en viss grad til å bli et nasjonalt kultursentrum). Det er ikke mange skoleklasser som leier Litteraturhuset for å vise frem forestillingen de har satt opp. På samme måte er det lite sannsynlig at Tveita historielag har noe nytte av grupperommene i det fine nye biblioteket i Bjørvika. Nettopp derfor det viktig at satsingen på et nytt hovedbibliotek ses i sammenheng med satsingen på å videreføre og styrke alle bydelsbibliotekene i Oslo.

    Så min tolkning av Gilje (som jeg håper hun kan tilgi meg at jeg prøver meg på… :-) er at problemet ikke først og fremst er at *hovedbiblioteket* plasseres i Bjørvika, men at alle *pengene*, og med penger både fokus og prestisje, plasseres i Bjørvika. Det bør fortsette å være en målsetning at alle barn i Oslo skal ha et bibliotek så nært at de kan dra dit alene.

Kommenter