Morten Christensen
Hei alle sammen!
Jeg er en av de som nesten ikke kan vente til vi får ett nytt, flott hovedbibliotek i byen vår. På tide! Jeg er klar over at dette innspillet kommer altfor sent til å kunne ha noen betydning for hvordan biblioteket kommer til å bli, men: what the hell…………..
Til alle dere som har tanker om hvordan bygningen og alle andre former for løsninger bør være sier jeg bare; ta dere en tur til Amsterdam og ta en titt på hovedbiblioteket der i byen (rett ved siden av sentralstasjonen, ca. tre minutters spasertur). Jeg sier bare: WOW! De har virkelig fått noe til der! Visstnok er det Europas største folkebiblioteksbygning, alt helt nytt og topp moderne, med en meget oversiktelig og overveldende samling av bøker og alt annet. Og for en veiledning og service! Plenty med PC-terminaler over alt i bygget i nesten alle etasjer. Bygget er på hele syv etasjer! Og på toppetasjen, dere må bare oppleve det; for en kantine! Med et utvalg av mat og drikke og råvarer som de tilbereder for dere etter deres ønsker. Og rosinen på pølsa: Musikkonservatoriet er nærmeste nabo, med et vell av konserter, performancer o.a, mange av dem gratis. Snakk om å være i en kulturby i Europa sier jeg, det bare merker du!
For ordens skyld; jeg fikk oppgitt at Amsterdam har noe sånt som 18-19 filialer av folkebiblioteket i byen. Jeg besøkte den eldste, og jeg sier bare; ta dere en tur ditt neste gang dere skal til Amstedam. Det er et bibliotek med så mye kultur og kunnskap i veggene at dere har lyst til å være der i mange timer, i ett ellers hyggelig strøk av byen.
Glem ikke å stikke innom universitets-studentenes café på veien som ligger like ved hovedbiblioteket og få dere et meget spennende og alternativt måltid for en billig penge, hvor dere kanskje får muligheten til en god diskusjon om idéer og litteratur med studentene!
God tur og god inspirasjon!
Amsterdam og Romerriket!
Det er kommet tre svar på mitt innlegg om Amsterdam så langt. Det er fint. Jeg ville bare minne om, siden jeg nevner romerriket i mitt siste svar at såvidt meg bekjent var det Cæsar som bygde det første offentlige bibliotek i byen Roma i sin regjeringstid. Et bibliotek som skulle være tilgjengelig for almennheten, altså et slags “folkebibliotek” etter datidens forhold. Det var regimets politikk i årene som fulgte at det skulle bygges biblioteker i alle byer i riket fordi romerne mente det var avgjørende for å bygge imperiet. Det er et interessant perspektiv når vi diskuterer betydningen av et nytt hovedbibliotek på Bjørvika! I den sammenheng savner jeg diskusjonen om den mulighet det nye biblioteket har for å bygge Oslo som kulturby. En mulighet for å bygge byen videre med det nye hovedbiblioteket i samvirke med filialene da naturligvis. Ikke glem filialene midt opp i alle “rusen” knyttet til et nytt hovedbibliotek! Det var mitt poeng om perspektiv og løsninger i et av mine tidligere innlegg. Romerne mente altså at det generelle kunnskapsnivået i befolkningen hadde avgjørende betydning for å bygge imperiet……..hm. Noe å tenke på! Så, hva nøler vi etter……………?
Hilsen Morten Christensen
Jeg forstår godt at det er logisk å “samle” kulturen, men nye Deichmans plassering er vel ikke akkurat den naturlige veien alle går? Der den Amerikanske ambassaden nå ligger hadde vært et fint lokale, men er kanskje ikke stort nok? Hvorfor tar man en diskusjon etter at vedtaket er avgjort da…
Hei Ulla!
Neida, det er ingen grunn til å ta den diskusjonen når vedtaket er fattet. Jeg er enig i det. Det var heller ikke meningen i det jeg skrev. Heller ikke å samle kulturen på ett sted i byen vår. Jeg synes Oslo er konsentrert nok som den er allerede. Nå bør vi diskutere hvordan vi kan skape liv i bydelene også, og i den sammenheng er jo filialene til biblioteket sentralt. Det som var mitt poeng var hvordan vi kan lære av andre byer i Europa som tydligvis har hatt gode ideer og klart å gjennomføre de. Biblioteket i Amsterdam peker seg ut i denne sammenheng synes jeg. Selv om plasseringen for Oslo er avgjort så vil det likevel være en kontinuerlig prosess hele tiden hvor en rekke beslutninger skal tas når det gjelder løsninger for bilblioteket, bla. konsept for aktiviteter. Et bibliotek er en kontinuerlig prosess, ikke noe statisk. Pluss at mitt poeng var hvordan vi kan sette biblioteket inn i en større sammenheng for hele bydelen, sentrum, og hva som som kan skakes av kulturelle aktiviteter der. Såvidt jeg har fått med meg er det få, eller knapt noen, som har satt biblioteket, det kommende historiske museet, operaen og munchmuseet i sammenheng. Eller domkirken for den saks skyld. Det har noe med perspektiv å gjøre, som er avgjørende for de løsninger vi velger. Jeg synes, ihvertfall det som har kommet frem i media til nå, at perspektivet har vært noe snevert. Stort sett har det dreiet seg om plasseringen av et bygg. And that´s it! Men jeg kan jo ta feil.
hilsen Morten Christensen
Hei igjen (og litt om Praha)!
Takk for responsen fra begge to. Ja, jeg er helt enig, skal vi få et livskraftig og pulserende bibliotek må det engasjement til. Fra sånne som meg, som i denne sammenheng er en “mannen i gata”. Det er absolutt en fordel at meninger brytes i en frisk diskusjon! Jeg leste engang en historiker som ville forklare Romerikets vekst fra en liten bystat til et stort imperium. Han pekte bla. på at romerne hadde senatet som øverste beslutningsorgan under republikken, i motsetning til de omkringliggende imperier som var despotier. Under åpen diskusjon i den forsamling som senatet var den gang, var romerne alltid sikret at en sak ble belyst fra flere sider før de fattet et vedtak. Det medførte at politikken var effektiv, bla. utenrikspolitikken. Noe som for denne historikeren er en vesentlig forklaring på at de klarte å bygge et av historiens mektigste imperier. Vi vet alle hva som ble konsekvensen for romerne da det ble keiserdømme (og i realiteten et diktatur)………. Så dette er egentlig en oppfordring til alle dere som har meninger om biblioteket vårt. Kom igjen og skriv. Vær gjerne uenig med meg (og andre). Det er meningsbrytning vi trenger! Da er da de gode ideer kommer frem! Og for all del……….ta dere en tur til Praha og sjekk det kommunale hovedbiblioteket der, i en by som ikke har samme økonomiske ressurgrunnlag som Oslo. Praha forteller oss noe om viljen til å satse på kunnskap og kultur, selv for et land og en by som i våre øyne er “middels fattig”! Praha er (tross alt) en viktig kulturby i Europa med lange og stolte tradisjoner, noe som gjenspeiler seg i byens bibliotek. Hvorfor skulle vi ikke lære av Praha? Dessuten, et av Europas viktigste operahus ligger også der………..
Hilsen Morten
Hei Ulla!
Selv om det er vedtatt at det nye hovedbiblioteket i Oslo skal ligge i Bjørvika, går det fortsatt godt an å diskutere beliggenheten og utformingen. Det fysiske bygget har fått sin plassering i bybildet, og vinnerkonseptet Diagonale gjør at vi begynner å forstå hvordan det hele kan komme til å se ut. Når det gjelder å skape innhold i det nye biblioteket er det mye spennende arbeid som gjenstår. Men å kunne skape et flott og godt innhold henger også sammen med både beliggenheten, omgivelsene og de fysiske løsningene i vårt nye bygg. Derfor er det veldig spennende å se hva andre byer har planlagt og erfart i bygg av vår størrelse, vårt omfang og bruk. Så stor takk til deg Morten som deler dine inntrykk og refleksjoner med oss! Takk også for ditt engasjement, Ulla! På bloggen Nye Deichman er alle inspill like viktige! Det aller viktigste er at den som mener noe om nytt bibliotek i Oslo faktisk får anledning til å utrykke sine meninger her. Så stå på, alle sammen!! Veien til Oslos nye Hovedbibliotek går gjennom bloggen Nye Deichman!
Jfr med vad jag skrev om Amsterdams bibliotek i sv. tidskriften bis 2009:3, och på bisbloggen. Jag är också imponerad! Lycka till Oslo. Tyvärr har man i Stockholm bestämt sig för att inte bygga nytt stadsbibliotek. Tråkigt.
Mats M.
Litt om Phraha-våren og betydningen av bibliotek!
Hei mats og dere andre. Det er trist å høre at Stocholm ikke har muligheten til å bygge nytt bibliotek i denne omgang. Vel, håper dere er med i neste. Alle byer av en viss størrelse trenger et nettverk av biblioteker. Det gjelder Stocholm, det gjelder Oslo og det gjaldt Praha i 1968 (og tiden før og etter 1968 selvfølgelig)! For hva hadde Praha-våren vært hvis studentene dengang ikke hadde hatt adgang til seriøs litteratur og kilder i offentlige bibliotek? Tilgang til litteratur som gjorde at studentene fikk muligheten til å diskutere alternative ideer seg imellom og med arbeiderne og etterhvert tenke ut og formulere en kritikk av regimet og det diktatur det var. Et diktatur som innebar streng sensur, overvåkning og utstrakt bruk av propaganda i media? Ikke mer enn 40 år tibake i tid i det sentrale Europa, i en av Europas kulturnasjoner med lange røtter bakover i historien! Studentene på høyskoler og universiteter er flittige brukere av biblioteker og arkiver. Det gjelder ved Universitetet i Oslo (som jeg selv har studert ved) og andre høyere læresteder i Norge og det øvrige Europa, ja over hele verden faktisk. Jeg har aldri brukt BiBSYS så mye som da jeg var student, hverken før eller siden, for å spore opp bøker, tidsskrifter og andre mulige kilder som ikke var tilgjengelig andre steder! Allerede fra barnsben av lærer vi som elever å bruke biblioteket. Uvurderlig! Men la oss nå begrense perspektivet litt og holde oss til Praha i 1968! Tilgang til litteratur og kilder for studentene må ha stimulerte tenkning og diskusjoner blandt dem og det må ha vært avgjørende. En slik omfattende prosess som Praha-våren var, er ikke mulig uten at mennesker leser bøker, tenker og diskuterer mye! Vi vet i ettertid at det sirkulerte illegale aviser og blader, endog bøker, som var forbudt av regimet. Flere av de utgitt anonymt av tsjekkiske forfattere. Studentene var den utløsende drivkraft for det som som ble motstanden mot diktaturet med streiker, aksjoner og demonstrasjoner. Vi vet alle at det la grunnen for det mer liberale regimet til Dubjec og de reformer som hans regering innførte. Planen for regimet var ikke bare å gradvis tillate pressefrihet, myke opp planøkonomien og tillate begrenset opposisjon (dermed på sikt flerpartisystem, dog med kommunistpartiets dominerende rolle). I prinsippet skulle de føre en politikk for “sosialisme med et mennekelig ansikt”. Det er vanskelig for oss i dag å helt ta inn over oss hvor betydelig dette var dengang. Ikke bare for Praha og Tsjekoslovakia, men hele Europa. Alle med innsikt i den kalde krigen forstår dette. Forfatteren og systemkritikeren Milan Kundera skildrer i sin roman “Tilværelsens uutholdelige letthet” (som handler om Praha-våren og veiene til denne) to sentrale verker i literaturhistorien som ble lest og diskutert av unge tenkende og oppisjonelle Praha-borgere dengang. Det ene verket er Anne Karenina av Tolstoj, det andre er Kong Ødipus av Sofokles. Jeg vet ikke hva som var tilgjengelig av litteratur i bibliotekene i Tsjekoslovakia dengang. Mulig disse verkene var blandt de som var forbudt. Kunderas poeng er i romanen (og han opplevde Praha-våren selv og måtte senere flykte til vesten) er at disse to verker er eksempler på farlig litteratur for et diktatur fordi de åpner opp for en alternativ tenkning og mulighet for kritikk av regimet. Hvordan det var med bokhandlere i Praha dengang vet jeg ikke. Jeg vil ikke undervurdere bokhandelens betydning for kulturutviklingen. Men, de hadde iallefall biblioteker, hvor det etter hva jeg tenker meg må ha eksistert en bredde og dybde av litteratur som må ha spilt en nøkkelrolle denne våren. Internett hadde de ikke dengang. Det vitner for oss om at en av de viktigste garantier for friheten er nettopp bibliotekene. Et perspektiv å ha i bakhodet når vi nå skal til å bygge nytt hovedbibliotek i Bjørvika? Jeg mener det!
hilsen Morten
Hei Mats!
Jeg kom i skade i går for å skriv navnet ditt med liten m, det skal selvfølgelig være stor M! Beklager. Kunne du utdype litt hva som er grunnen til at Stocholm ikke bygger nytt bibliotek denne gang? Det har vel noe med økonomi å gjøre tror jeg. Det kan ikke være vrang vilje eller likegyldighet, dét er usannsynelig? Eller at myndighetene ikke forstår betydningen av bibliotek for byens kulturelle og sosiale liv? Pussig igrunnen, at kommunale og statlige myndigheter har tendens til å vurdere bibliotek som ren utgiftspost på budsjettene sine. De har ikke tilstrekkelig øyne for hvilke verdier bibliotekene skaper. Både ved spredning av ideer og litteratur og dermed drivkraft for andre aktører som forholder seg til kunnskap og kultur. Derfor skaper de gjennom dette økonomiske verdier. Biblioteker er absolutt produktive, såfremt de brukes av så mange som mulig. Det forutsetter at tilbudet er skikkelig, og da må resurser anvendes ellers går det ikke. Et bibliotek er ikke en pølsebod! Hvordan er biblioteksdekningen i Stocholm sett i forhold til antall innbyggere? Hvor mange filialer? Er det en biblioteksdebatt på gang i Sverige?
Hilsen Morten