Hvilken vei skal biblioteket stå?
Hva skjer med bibliotekets fysiske samlinger når e-boken tordner inn på bokmarkedet? Tømmes bibliotektrommet for p-bøker og reoler i tradisjonell forstand? Skaper det i så fall, og bokstavelig talt, rom for et helt annet innhold i bibliotekbygget? Vil brukerne utebli fra biblioteket når samlingene blir elektronisk tilgjengelige, slik at de kan “låne” bøker akkurat når de vil og fra der de befinner seg (for eksempel en solvarm dag på stranden……)????
Jeg velger en iskald grøsser...
Interessant!
Malmø folkebibliotek har allerede et ganske bredt tilbud på utlån av e-bøker.
http://www.elib.se/library/dynamic_page.asp?lib=64&page=H
http://www.malmo.se/Medborgare/Biblioteken/Biblioteket-hemifran/e-bocker.html
Med lånekort kan låner laste ned ei bok og ha filen i 4 uker, de har valgt Adobe Digital Editions og MobiPocket Reader som leseprogrammer.
Er det noen som kan si mer om utlån av e-bøker i Sverige, kontra hvordan vi ligger an i Norge?
Har inntrykk av at bibliotek i Norge er langt unna å ha f.eks over 400 krimbøker til utlån i ebokformat. Tar jeg feil?
Mer om e-bøker
Les Kulturrådets ferske rapport om e-bok og innkjøpsordningene: http://www.kulturrad.no/presse_og_arkiv/pressemeldinger/ny-rapport-om-e-boka/
Prosa inviterer til samtale på Litteraturhuset lørdag 14. november kl. 13-14: Framtidens bibliotek
Hva gjør e-boka med norske bibliotek? Vil stadig mer digitalisering av innholdet i bibliotekene føre til mindre bruk av det fysisk biblioteket? Hva må skje om biblioteket skal fortsette å være et tilbud folk faktisk bruker? Kan bibliotekene lære noe av måten Litteraturhuset i Oslo drives? Eller har folkebibliotekene mer å lære av Idea Store i London?
Bli med å diskutere disse og flere spørsmål om framtidens bibliotek – med mange av Norges mest sentrale bibliotekfolk! Denne samtalen er en oppfølging av Prosas reportasjeserie om bibliotek, som har pågått i alle årets seks nummer i 2009. (www.prosa.no/bibliotek).
Panel: Tone Moseid, konstituert avdelingsdirektør, avdeling for
bibliotekutvikling i ABM-utvikling, Heikki Knutsen, avdelingsleder på Deichmanske bibliotek, Majorstua, Jonas Svartberg Arntzen, gruppeleder IT-utvikling og web, Drammensbiblioteket, Silje Riise Næss, programansvarlig, Litteraturhuset, Svanhild Aabø, førsteamanuensis ved bibliotekutdanningen, Høgskolen i Oslo, tilknyttet forskningsprogrammet ”biblioteket som møteplass”.
Ordstyrer: Karianne Bjellås Gilje, redaktør i Prosa.
Litteraturhuset 14. november, kl 13-14!
Gratis inngang, åpent for alle!
Dine synspunkter kan du dele med oss her på Nye Deichman!
Personlig ser jeg for meg to mulige veier dette med ebøker og bibliotek kan gå. Virkeligheten blir vel et sted midt i mellom, kanskje?
Vei 1: Papirboka continued…
Bibliotekene finner sin naturlige plass blant aktørene som distribuerer digitalt innhold. Vi finner lisensieringsmodeller som gjør at vi forhåpentligvis kan tilby fleksible løsninger, som både lånerne og bokbransjen kan leve med.
Fleksibel tilgang sikrer en bredde i boktilbudet. Dvs. at vi kan tilby det meste av det som noen gang er gitt ut digitalt, vi trenger ikke gjøre et utvalg på vegne av brukerne lenger. Og lånerne vil ikke møte på en beskjed om at “denne boka er utlånt”. Det finnes ingen original i en digital verden, og lånerne kommer ikke til å godta en konstruert knapphet.
Her er det mange skjær i sjøen. Hvordan skal bokbransjen gå med på fri nedlasting fra bibliotekene. Ingen vil vel finne på å kjøpe en bok hvis man får den gratis på biblioteket?
Kan dette bli en slags kompensasjonsordning for bokbransjen? Det de taper på piratkopiering (selv om det ikke er gitt at de taper noe) tar de igjen på utlån gjennom bibliotekene? Skal bibliotekene i så fall betale pr utlån?
Denne veien krever at bibliotekmiljøet er aktivt med fra starten og utvikler utlånsløsninger og forhandler lisensavtaler/vilkår, før bransjen bygger løsninger som blir minimumsløsninger lite egnet for bibliotekene.
Vei 2: Spotify continued…
Bibliotekene er så vidt med i begynnelsen, men så lanserer Apple/Spotify/Google en løsning som blir de facto standard for distribusjon av ebøker. Det tilbys to modeller. En reklamefinansiert gratismodell, der man har tilgang til alle verdens bøker, men det er limt inn reklame på hver 30. side. Og en betalingsmodell. Betaler du 49 kroner i måneden får du tilgang til alle verdens bøker og lydbøker helt uten reklame. Spotify for bøker støtter de fleste lesebrett og alle mobiltelefoner/pc-er. Hvis du begynner å lese en bok på lesebrettet ditt, kan du fortsette å lese den på mobilen når du sitter på bussen.
Hvordan skal bibliotekene konkurrere med dette?
Kanskje vi blir en alternativ publiseringskanal for norske forfattere? Et sted der forfattere kan publisere sine verker å få betalt en viss sum pr utlån. Vi har et enormt verdifullt “kontaktnettverk”, lånerne våre, som konsumerer masse litteratur og som vil være attraktiv å nå for forfatterne.
Hvordan skiller vi i så fall kvaliteten fra det som er søppel? (Hvis det er vår oppgave, da?)
Kanskje slutter vi helt med utlån av medier og finner nye ting å drive med (Formidling/Litteraturhus, ungdomsklubb, produksjon av kunnskap/kunst/kulturuttrykk, internettopplæring…).
(Tekst på skjerm har forlengst innhentet papirlesinga, så jeg bruker ikke tid på å argumentere for ebokas overlegenhet.)
Ok. Jeg tar familien med på ferie, til den nevnte stranda. Når lunsjen og isen er fortært er det på tide å ligge under parasollen, i den svalende skyggen, med en bok for minstemann i hendene, i koselig drakamp mellom begges hender …….hmmmmm……Kan en billedbok for barn lastes ned til lesebrettet mitt og gi barnet og meg selv en like nær og romslig opplevelse som “i dag”? Og når den vesle spør: “Hvor ble det spennende bildet utenpå boken av? Hvor er de andre bøkene du sa vi skulle ta med?”, blir det litt leit for meg å svare med (og en hyggelig feriedag ender i snikende klammeri….). Mange (barne)bøker i ett omslag, går det? HVOR BLE DEN HYGGELIGE ATMOSFÆREN AV??? HVOR BLE KOSEN AV?? Jeg ber ungen om å ta fram dataspillet sitt, og på den måten holde kjeft. Selv snapper jeg opp den solslitte, solkrembesudlete avisen fra sanden og gjør et hederlig forsøk på å gjenskape min ensomme og solide ro med den i hendene. Innholdet i avisen gir jeg en lang brenning i,men derimot: åååå, det taktile Papir!!
Vi formidler da innhold, ikke plattform. Så i teorien spiller det ingen rolle om det er døde trær eller elektroner som forteller historien. Lydbøker er jo godt inne i samlingen.
Vi må bare få lov til å dele de ut, nedlastbare tekster til lesebrett og smartphone, lydbøker til mobil og MP3-spillere. Vi har de lesenes ører, så kan de som produserer historier bruke oss til å teste ut dette markedet. Som tXt-aksjonen som tilbyr utdrag nedlastbare. Som Horst som legger ut miniroman til lesebrett.
Og bøker vil bestå, vi vil bare få bedre plass i biblioteket til å lage en riktig atmosfære for lesing.
Bjørn, på en fredag