via flickr.com
Av Rigmor Dina Farstad
Rom- og funksjonsprogrammet seier følgjande om det nye biblioteket sitt tilbod til dei yngre aldersgruppene:
3.2.4.13 Rom for barn (0 – 9)
Rom for barn vil ikke være et temarom, men et lavskjermet boltreområde som både har gode samlinger av skjønnlitteratur for barn, litteratur og utstyr for de aller minste barna samt utstyr og møbler som legger til rette for
- små barns trygghet og størrelse
- utfoldelse, fantasi, kreativitet og begeistring
- lesing og opplevelse i grupper av barn eller sammen med voksne
Vi som jobber med denne aldersgruppa, gler oss til å vere med å utforme Rom for barn! Men dei STORE BARNA, kva ventar dei i Bjørvika? Dette er ikkje konkretisert enno. Men slik står det:
Utgitte verker både innenfor skjønnlitteratur og faglitteratur vil som hovedprinsipp ikke adskilles mellom utgivelser for barn/unge, voksne, eldre. Alle brukere vil slik finne sine tilrettelagte bøker og tjenester spredt utover hele soneuniverset uten de begrensninger som tradisjonell avdelingstenkning medfører. Bøker for de aller minste barna vil være unntatt. Det samme vil gjelde skjønnlitteratur for barn opp til 9-10 års alder, som fortsatt vil presenteres i en brukerorientert avdeling. Små barn vil også ha et særskilt avsatt areal i sone 2 – Rom for barn (jf. kapittel 3.3.4.13).
SKAL DEI STORE BARNA DERMED SPREIAST RUNDT I BIBLIOTEKLANDSKAPET, OG BLANDAST MED DEI VAKSNE?
Her får eg nokre tankar:
Denne aldersgruppa treng trygge rammer som er tydelege – også reint fysisk og visuelt. Spesielt med tanke på at dei etterkvart kan klare å ta seg til, eller rundt i, biblioteket på eiga hand.
Dei minste barna vil få sitt eige rom. Ein av grunnane er at dei kan støye. Men kva med 10-15-åringane sitt aktivitetsnivå? Det må leggjast til rette for at denne gruppa også kan få utfalde seg, noko som ikkje skjer lydlaust. Legg turen innom dagens Barne-og ungdomsavdelinga ein livleg dag, så skjønar de kva eg meiner.
Mange store barn slutter å bruke biblioteket og lese bøker. Dei dropper biblioteket, fordi det ikkje er attraktivt og kult lenger. Det er lett å skape eit spanande univers for dei minste, det er for dei større vi må legge ein godt gjennomtenkt strategi.
Det ligg mykje spesialkompetanse bak formidling av litteratur til barn og unge. Vi må passe på at denne er på plass akkurat der og då, når barnet står der og treng hjelp.
Vi i barnesektoren i Deichmanske bibliotek vil gjerne tenkje nytt! Men vi må ikkje tømme barnet ut med badevatnet. Dessutan kan vi planlegge og designe alt vi berre vil. Når publikum inntar bygget, gjer dei det på sin måte.
Vi må vere klar over denne målgruppa sine særskilte behov og legge til rette for desse. Difor må vi starte med å spørje barn og unge om kva dei ønskjer seg. Og til foreldra: Kva skal til for at barnet ditt skal få lov til å «vanke» i Bjørvika? (Ver så snill å svar oss, sjølv om 10-åringen er blitt bortimot vaksen, før biblioteket vil stå klart – dessverre).
Dela ‘Kista Idea Lab @Dreamhack Winter 2009′
The world’s largest LAN and computer festival – Dreamhack – was held last week in Jönköping, Sweden. Kista Idea Lab sent Mattias Indy Pettersson there to experience, feel and document this extraordinary event that very soon will affect the library world, that’s for sure! Check it out!
http://biblfeed.ning.com/main/sharing/share?id=2552659%253ABlogPost%253A15526
Er dette uinteressant for bibliotek?
Filmsnutt fra YouTube
http://www.youtube.com/watch?v=F9YRXXcU-7M&feature=player_embedded#
Veldig moro å høre om Drammen som har etablert spilling i biblioteket, og ser at ungdommen bgynner å henge på biblioteket. Røa filial i Oslo har også dataspilling, er det andre som har erfaringer rundt dette med bibliotek og dataspill?
Hvordan har man tenkt i Drammen? Hvor mye brukermedvirkning har dere hatt? Hvordan fungerer oppleggene i praksis? Hvor store arealer har man for disse aktivitetene? Hvor fleksiblet er det i forhold til både plassbehov og lydnivå? Hva med andre grupper enne ungdom, er dette noe som kan fenge andre, feks pensjonister med god tid på formiddagen?
Og for oss som ikke vet mye om spillmulighetene hva slags spill finnes det?
Mange interessante innspill i denne debatten! Flott med erfaringer fra ulike bibliotek. Tror det er lurt at vi i planleggingen
1. Systematisk innhenter erfaringer fra ulike måter å organisere et bibliotektilbud for gruppa 10-15 på. – Både fra andre land og Norge. Mange erfaringer kommer nå fram gjennom bloggingen. Det gjelder å samle og systematisere dem.
2. Gjennomfører en undersøkelse, slik Rigmor foreslår, i denne aldersgruppa for å få mer kunnskap om ønskene + ser på lignende undersøkelser gjort i andre land, som Sverige og Danmark.
3. Setter kunnskapen vi får på denne måten i sammenheng med våre egne tanker og ideer om hvordan det nye flotte biblioteket skal bli.
4. Og selvfølgelig, blogger og diskuterer videre, slik at ideene kommer fram!!
Vi kan oppfordre studenter på Høgskolen til å skrive bachelor- eller masteroppgaver om disse temaene!
Med tanke på et eget definert Ungdomsrom på Nye Deichman så reises det flere praktiske spørsmål; avgrensninger av fysisk art, hvilke bøker og andre medier som skal stå der, og ikke minst: hvor blir denne evnt avdelingen plassert ?
Bjørnholt har fagbøker for barn, unge og voksne plassert sammen, slik jeg ser Nye Deichman er tenkt. Dette gir fordeler ved at unge og eldre låner av “hverandres” bøker, men også en stor formidlingsutfordring for bibliotekarene. De fleste ser dem ikke. Hoveddelen av våre fagbøker lånes ut til barnehager på jakt etter tema-bøker, og til skolens elever som ønsker å bruke noe mer enn Wikipedia i sine oppgaver. Den gjengse låner har vi mye mindre faglitteratur-utlån til.
Dersom det blir en egen ungdomsavdeling, hva slags litteratur skal stå i deres sone ? Begrenser vi eller utfordrer vi ?
Med erfaringer fra Bjørnholts fysiske utforming, og våre brukere så har jeg gjort meg noen tanker om rom:
I et bygg som ikke skal preges av fysiske rom for dette og hint, men tvert imot gi lånere stadige hint om hva som finnes innover…oppover… så vil biblioteket oppleves som uendelig. Det er en fin tanke.
Det fysiske rommet gjør noe med oss, småbarn som kommer til Bjørnholt bibliotek for første gang har omtrent samme fysiske reaksjon: beina vil ut og løpe! Det er slett ikke umulig å både løpe 100-metern OG 60-metern hos oss. Samtidig.
Når det like uendelig avstand opp til taket så er det vanskelig å bruke inne-stemmen, rom er til for å fylles, ikke sant ? Elevene på videregående er opptatt av å bli sett, og hørt.
Hos oss på Bjørnholt gir dette noen regelmessige opptrinn som jeg finner fascinerende: å stå på en annen etasje og bare brøle ut i luften f.eks… eller finne det helt naturlig å faktisk holde en samtale med en annen, – som befinner seg 20 meter unna. Dette skjer i ene delen av biblioteket, i den andre delen er det normal takhøyde, og dermed mer ro. Her finner vi de som trenger å skjerme seg fra den verste eksponeringsscenen.
På godt og vondt.
I fjor hadde vi en student fra JBI hos oss, hun gjennomførte en spørreundersøkelse blant brukerne av Bjørnholt. Der fremkom det at biblioteket var et godt sted å henge.
Et av spørsmålene gikk på hva de brukte biblioteket mest til, og svaret hun fikk fra majoriteten var ” jeg bruker biblioteket fordi det er stille her”.
Dersom Nye Deichman skulle finne rom tilegnet ungdom håper jeg det tas med i betraktning at de trenger
A: plassering slik at de ser verden, og kanskje det viktigste: blir sett av de som kommer og går.
B: har egne bibliotekarer tilstede i sitt rom, slik at rommet oppleves trygt.
C: at rommets fysiske utforming, iallefall deler av det, også stimulerer til demping og ro rundt endeløse samtaler og felles prosjekter
D: at det brukes f.eks scenetepper for å innhegne ulike aktiviteter der hvor det nødvendigvis blir mer støy: spillturneringer, multimediafremvisninger, minikino for vennegjengen osv. Drammen har vel hatt suksess med dette ?
Etter bildene å dømme er det mye å lære av andre satsinger, som f.eks Detroit public library og Drammensbibliotekets satsing på unge voksne/ungdom. Jeg håper inderlig at barna og ungdommene får mye plass på Nye Deichman, og at vi fanger opp behovene deres før det blir for seint. Og at vi blir flinke til å få fram de mediene som ungdommen er opptatt av…
For dem som lurer på hva dette popkult-greiene er så ligger det en liten presentasjon her:
https://docs.google.com/fileview?id=0B0EaBX6onW35YWY2MDc0ODMtMTAzNy00NDBlLTk2YzctZDYxOTU5MGEyN2Nm&hl=en
Kort fortalt er det Drammensbibliotekets satsing på unge voksne/ungdom.
Jeg synes det er en selvfølge at man skal gi rom til ungdom. De har i alle år blitt avspist med en sliten sofa i et hjørne i noe som heter barne- og ungdomsavdelingen, med trykk på barne. Man kan ikke undre seg over at man ikke når ut til, og/eller mister flere og flere lånere fra 12 årsalderen når man ikke satser på dem. Vil man ha en gruppe inn i biblioteket må man ha noe å tilby dem. Jeg tror at litt av nøkkelen til å få denne gruppen til biblioteket er å gi dem et sted de kan føle eierskap til, noe som er litt deres. Og det tror jeg ikke man gjør ved å spre dem og blande dem med de voksne.
Detroit public library har et utrolig fint ungdomskonsept, HYPEr Activity http://www.dplhype.org/index.html. Dette er et lukket areal som er bare for ungdom. Voksne og barn kan låne bøker her i fra, men bøkene hentes av en bibliotekansatt.
En liten kommentar litt sånn på siden. Dette er min spontane melding internt til Popkult-gruppa ved Drammensbibliotket da jeg vaktet i går kveld. Full av selvskryt og litt vel mye skjønnmaling, men likefullt ærlig:
«Masse kids i vår målgruppe i Popkult i dag. Gamingkids som står i ring, datakids som nerder, slengemedleppakids som slenger med leppa, flinkiskids som gjør lekser og noen forvirrakids som virrer rundt – alt i en relativt gemyttlig og harmonisk symbiose med andre lånere og ansatte. Og Topp blir som vanlig lest i filler. Selv om vi har større ambisjoner – og ikke alt er på plass – så har vi har gjort mye riktig og kan klappe oss på skuldra og si at vi er på rett vei om ikke annet.»
Jeg er helt enig med deg Øyvind, Popkult er en suksess! Og jeg tror mye av suksessen ligger i at man har gitt rom til ungdommene. De har fått sitt eget areale, de får lov til å ta plass. Og biblioteket har fokusert på dem og gitt dem oppmerksomhet. Det er rett og slett blitt satset skikkelig på ungdom. Jeg håper at Nye Deichman kan få til noe av det samme.
Det er kommet inn mange viktige og bra poenger i kommentarene. Dette er en bra begynnelse og vi håper at også dere unge vil komme inn på bloggen med synspunkter. Det viktigste nå er å presisere at intet er vedtatt og slått fast og at bloggen er etablert for å innhente flest mulige innspill og ideer. Å lage referansegrupper fra ulike brukergrupper er en god ide for å få medvirkning til å skape de områdene som de ulike gruppene ønsker seg. Formen på dette vil bli vurdert nærmere når vi setter igang med å planlegge bygget.
Det vil også bli en utstrakt grad av å innhente erfaringer fra andre nyere bibliotek.
Det spennende med et nytt bygg er å kunne se alt med nye øyne og tenke ting i nye sammenhenger enn slik det fungerer i det gamle Hovedbiblioteket i dag.
Vi som jobber i bibliotek opplever til stadighet at bibliotek beskrives som et hysj-sted, et sted man skal være stille. I det nye biblioteket tror vi jo at det blir høy grad av aktivitet, og at stille soner må tilpasses i forhold til aktivitetene. Ungdom, barn, ja så gar eldre i ivrig diskusjon kan oppleves som “støyende” for de som vil konsentrere seg om å lese, her må det finnes alle typer soner og grader av lydnivå.
Trygghet og følelsen av å høre til er også svært viktig for at et nytt hovedbibliotek skal bli den gode møteplassen som vi ønsker.
Dataspilling og andre digitale medier må vi regne med blir mer og mer deler av bibliotekvirksomheten, her kan det jo hende at unge og gamle møtes og omgåes på tvers av alder.
På Bjørnholt videregående skole på Bjørndal, har man et kombinasjonsbibliotek, dvs skolebibliotek og folkebibliotekfilial sammen i felles lokaler og med felles boksamling. Her kommer områdets barnehager og småskoleklasser i tett samrøre med ungdomskolen og den videregående skolens elever. Hvordan fungerer det med så ulike aldre?
Fortsett å sende inn spørsmål og visjoner.
Det stemmer at vi her på Bjørnholt har en herlig blanding av brukere i ulike aldersgrupper. Og den gruppen som de fleste bibliotek sliter med å trekke til sine lokaler, de er her hos oss hver dag, hele skoleåret igjennom. Noen mer motivert enn andre. Og nettopp her ligger vel noen av våre utfordringer. De skoletrøtte og umotiverte som gjerne lar frustrasjonen få utløp gjennom til dels utagerende oppførsel, og som syns at biblioteket er et greit sted å henge selv om de egentlig skulle hatt time… Sånt kan by på problemer. Særlig i et lokale på nesten 2000 kvm uten noen rom i rommet. Da blir det til tider mye støy. Og siden ungdommene er elever her ved skolen ser de på dette som sitt bibliotek, og tar seg til rette hvor det måtte være, også i den kroken som er forbeholdt de minste. Lesehjul og billedboktog er flotte greier, men noe av glansen forsvinner når man i tillegg til billedbøker også må bla seg gjennom kebabrester og brukt snus. Og nei, det er faktisk ikke lov å spise i biblioteket.
Nå er det ikke meningen å være bare negativ, for all del. Det er også mye positivt med denne
symbiosen. De aller fleste elevene her setter pris på at de minste kommer til biblioteket. Og noen av de aller tøffeste gutta blir litt mindre tøffe når de ser treåringene komme med sekk på ryggen og lua på snei. Da er det i hvert fall noen av gutta som senker stemmevolumet og modererer språkbruken litt. For biblioteket er det også en ressurs å ha tilgang til så mange flotte ungdommer. Elever fra Musikk, dans og drama har for andre år på rad nå hatt fortellerstund for inviterte barnehager, til ellevill jubel fra de minste. Vi har nettopp også hatt et svært vellykket opplegg med Det digitale rom. Her var elever fra Medier og kommunikasjon lærere for eldre som ønsket opplæring i alt fra bruk av nettbank til nedlasting på Ipod.
Erfaringene her på Bjørnholt er som det Rigmor sier i sitt innlegg, at ungdommer trenger trygge, tydelige rammer, også fysisk. Jeg tror kidsa ønsker et eget definert område som er tilpasset deres behov, hvor de kan få lov til å utfolde seg. En åpen løsning med blanding av aldersgrupper krever at hver enkelt viser respekt og tar hensyn til hverandres behov. Min erfaring er at virkeligheten ikke er sånn. Og ja, 15-åringene kan støye minst like mye som 5-åringene! Jeg håper at det ved bygging av nytt hovedbibliotek tas hensyn til andre biblioteks erfaringer, og at ungdommen tas med på råd. Det er på høy tid at de får sine egne rom. Det er ikke særlig kult å være fjorten år å måtte dele rom, verken med lillesøster eller storebror.
Når det gjelder ungdom er det jo flere bibliotek som har tatt noen grep og testet ut nye måter å møte denne brukergruppen på. Jeg var tilstede på en fantastisk spennende konferanse i Helsinki i februar i år hvor flere gode eksempler ble presentert, blant annet Blågården bibliotek, Library 10 og Mindspot. Så vidt jeg husker var Deichman også til stede på den konferansen (?), men jeg legger likevel med lenkene derfra, her er det mye bra å hente: http://www.lib.hel.fi/en-GB/building_bridges/
Personlig fikk jeg veldig sansen for Mindspot, som er en brukerdrevent og nettveksbasert bibliotektjeneste for ungdom i Århus bibliotek. Ungdom trekker ungdom, og er antagelig selv de beste til å definere hva slags bibliotek de trenger. Det kunne kanskje være en ide å involvere ungdom også i utviklingen av bibliotektilbudet i Bjørvika?
Uteområdene rundt Hovedbiblioteket og i denne bydelen blir et utfordrende stykke byplanlegging, for å få det barnevennlig, pt er det Bjørvika som er stedet for det nye Hovedbiblioteket og det blir viktig å legge til rette for at de yngste og de litt større barna kan komme dit. Det skal bygges mange boliger i området, så mange barn vil ha Hovedbiblioteket som sitt nærbibliotek. Grønland, Kværnerbyen, Gamlebyen og nedre Tøyen er heller ikke så langt unna.
Hva er et godt bibliotek for barn i ulike aldre? Hvilke kvaliteter må være der for at det er bra? Skal man tenke barna isolert fra foreldrenes bibliotekbehov? Eller kan det være at foreldre gjerne vil finne ting til seg selv der barna finner ting til seg? Er det mulig å få til det rent praktisk? Samme for ungdom, hva ønsker de seg av biblioteket for at de skal føle seg “hjemme” og ivaretatt?
Ungdomsavdelinga (for de 13+) bør i hvert fall ikke blandes med barneavdelinga. Det er vel ganske avlegs. Pr i dag finnes det ingen ungdomsavdeling på hovedbiblioteket på Deichman. Noen hyllefag med ungdomsbøker og noen fantasyhyller er ikke nok for å kalle avdelingen barne- og ungdomsavdelinga.
Hvis ungdomsbøkene ( ja det er en sjanger som kalles ungdomsbøker – kanskje en problematisk sjanger) blandes med voksenbøkene vil de forsvinne. Hvem skal ta ansvar for å formidle ungdomslitteraturen – og mye av denne litteraturen fortejener å bli lest – hvis ikke bibliotekarene gjør det.
Hvor mange av dagens ungdomsbøker har for resten de som har forfattet kapittel 3.3.4.13 lest?
Ad barns ankomst til det nye biblioteket : spørsmålet er berettiget. Det beste hadde kanskje vært å legge det nye hovedbiblioteket til Tøyen, et knutepunkt for alle T-baner. På tomta til det nåværende Munch-museet. Og der vrimler det jo med unger. Men nå får det vel være nok med kulturelle stolleker.
PS: nei jeg veit at biblioteket driver med andre ting enn bare bøker men regner med at bøkene fremdeles skal være en del av nye Deichman!
http://www.information.dk/208692
Hei igjen! Det virker som Jan-Egil vet noe om hvordan rommet for barn fungerer i Stockholms kulturhus. Kan du si noe mer konkret om det?
Drammensbiblioteket og deira populærkulturavdeling Popkult kan kanskje også vere verd å ta ein kikk på? Det er viktig å ta vare på ungdommen og gje dei eit så spennande tilbod som mulig.
Her er en lenke til det Stockholmske rommet for barn Jan-Egil nevner:
http://www.kulturhuset.stockholm.se/default.asp?id=1549&ptid=12253&Category=Barn
Jeg vil også rette deres blikk mot Kulturhuset i Stockholm og det arbeidet Katti Hoflin har gjort på deres avdeling for barn.
På barne- og ungdomsbiblioteket i Charlotte, South-Carolina, USA, hadde ungdommen sin eigen plass i øvste etasje. Dei kalla den The Loft. På Loftet hadde dei staden for seg sjølv, ingen av dei mindre ungane gjekk opp der. Dei hadde eit eige filmrom der dei kunne filme og produsere film, alt utstyr tilgjengeleg og personale som kunne hjelpe til. Dei hadde ein eigen miljøkrok der ei bibliotekets eigne ungdoms-miljøverngruppe stilte ut og fortalde om sitt arbeid for ei betre verd. Dei hadde morsomme lyddusjar med musikk som ikkje sjenerte folk i resten av lokalet fordi du måtte sitte under lyddusjen for å høyre musikken. Her og der hang det tavler med oppfordringar om å henge opp bokanbefalingar, musikkanbefalingar, meiningar eom eitt og hint med meir. Alt i alt var avdelinga ein stad der ungdom fekk henge og vere seg sjølve, etter eit sett med enkle reglar for bruk av dette loftet: Respect yourself. Respect others. Respect the space.