Det er Rom- og funksjonsprogrammet som legger mange av føringene for planleggingsarbeidet videre. Å lese hele programmet kan føles litt voldsomt i utgangspunktet, men allerede i kapittel 1 finner du mange interessante momenter til debatt.
Hvordan ser du for eksempel for deg biblioteksrommet i et nytt bygg? Hva ønsker du å finne der? Hvilke tjenester burde biblioteket ha i framtiden? Dette er bare noen av spørsmålene som kan stilles. Mange flere finnes. Mange svar også.
Hva mener DU?
Hvor er sidene 33-46 i Rom- og funksjonsprogrammet, og tabellene til slutt i programmet? Jeg er svært interessert i hvordan belysningen er tenkt, siden mitt foreløpig siste besøk på Hammersborg ble mye kortere enn planlagt da lampene over skjønnlitteraturhyllene var galt plassert og altfor sterke og skar i øynene. Nå får jeg ikke lest meg til hva som foreløpig er tenkt, og dagslysillustrasjonen til Diagonale ser mildt sagt skarp og ubehagelig ut, så jeg vil mane til å gå for så mye indirekte belysning som overhodet mulig.
Enn videre; det jeg personlig setter pris på ved et bibliotek er a) ro, og b) det å gå på oppdagelsesferd i skjønn- og faglitteraturhyllene. Som det er har Hammersborg bare en ynkelig liten del av boksamlingen på hyllene, og man er avhengig av å søke seg fram til det som kan være interessant og få noen til å hente det på magasinet. Jeg vil ha så mye som overhodet mulig på hyllene, jeg vil ikke tukle med datamaskiner hjemme eller på biblioteket og jeg vil ikke måtte sende ansatte for å hente det jeg vil lese. Det er ikke slik at jeg ikke KAN søke og etterspørre, men jeg VIL IKKE. Jeg vil beite blant bøkene, for å si det slik.
Det er vel og bra med alt utenom litteratur som stikkes inn i et bibliotek, for all del. Men mitt personlige ønske må bli at selv om man skal være så hipp og moderne og nyskapende som råd er, hvilket jo er trenden man ikke ser til å komme utenom, så må dere for himmelens skyld ikke glemme papirbøkene, freden og de gode stolene. Jeg blir rastløs når jeg kommer inn på Hammersborg, jeg opplever det som trangt og masete. Jeg ønsker meg et bibliotek hvor jeg kan finne en bok jeg ellers aldri hadde tenkt på å lese, synke ned i en god stol og ha ro til å fordype meg.
Mitt perfekte bibliotek ser ut som The Long Room i Trinity College Library. Det blir ikke det jeg får i Bjørvika, men kanskje jeg kan få flere papirbøker, mer ro og en bedre opplevelse enn Hammersborg gir i dag.
Ina er inne på noe viktig i sin kommentar, godt lys er viktig! Og godt lys er ikke nødvendigvis lik sterkt lys, men riktig lys i forhold til bruk! Lys på hyller med bokrygger, kontra allment lys i rom, eller arbeidslys ved et bord gir svært ulike behov for type lys. Se eget innlegg om lys.
Med større plass, kanskje så mye som 4 ganger så mye som på Hammersborg i dag, ønsker vi mer av bibliotekets samlinger tilgjengelig på åpen hylle. Å kunne finne fram uten å måtte gå veien om en ansatt ser vi også på som en mulighet for selvbetjening som mange ønsker seg. Hvordan, må vi jobbe videre med, men tilbakemeldinger er viktige innspill som vi tar med oss videre. Ja, vi skal ha mange soner hvor man kan synke ned i gode lenestoler som gir mulighet for ro og kontemplasjon, men det vil også være soner hvor det foregår mer aktiv handling og støy. Det skal være mulig å gjøre mye forskjellig i dette huset.
Det er arkitektene for Diagonale som må skape stemning og atmosfære ut fra vår tids forutsetninger om byggets arkitektur.
Bibliotekatmosfæren blir en annen i Bjørvika, men det er et mål at det skal bli en god bibliotekatmosfære.
Helt enig, den gamle bygningen her på Hammersborg er unik og må taes vare på.
Ok med nye lokaliteter så lenge den gamle bibliotek-bygningen blir bevart.
Til David : Ja, ikke sant dette er en sånn følese avt: kan nesten ikke vente til det står ferdig!
1.Trivelig å komme til! Ja, veldig viktig at biblioteket oppleves som trivelig, og at man lett finner områder hvor man finner seg til rette. Dette blir et stort bygg og det er en spennende oppgave å gi et så monumentalt bygg den intime sfæren som du etterspør.
2. Åpningstider blir jo et driftsmessig spørsmål, men tanken om at det foregår arrangementer i biblioteket utover kveldene som er åpent for publikum og at man kan bevege seg rundt i bygningen er spennende. Med selvbetjent utlån og innlevering vil dette kunne være døgnåpne tjenester med avgrenset tilgang i bygget, en lounge med deler av samlingen, tilgang til aviser og tidsskrifter – for nattevandrere eller reisende som venter på sin transport. Eller studerende som leser til langt på natt før en eksamen. Det er virkelig et døgnåpent bibliotek!
3. Det er tenkt på å ha en type lounge i gatenivå, der man kommer inn, nettopp for de raske valgene!
Og samtidig håper vi at bygget og dets innhold frister deg innover og oppover bare med sin innbydende utforming og spennende innhold. God logistikk og god skilting/markering av hvor du finner hva i bygget, er også viktig.
Dette er spennende! Norge trenger et Nye Deichman, slik at vi alle har noe å strekke oss etter, og lengte mot! Nye (folke-)bibliotekrom må ta høyde for å være aktve læringsarenaer. Bibliotekene skal understøtte livslang læring! Det trengs grupperom, leseplasser, sittegrupper, små (og store)forelesningerom, arbeidsplasser til enkeltpersoner og grupper med fleksibel innredning med utstyr til ulike læringsaktiviteter (smartboards, whiteboards, videokanoner, storskjermer, PC’er og Mac’er, penner og papir, filmkameraer, digitale kameraer, diktafoner osv osv.), personell som kan gi opplæring i bruk av alt dette utstyret.
I fjor var jeg på en spennede bibliotekkonferanse i Nederland. I Lelystad holdt de på å bygge et nytt bibliotek, som nå er åpnet. Der skulle fokus være all slags læring. De har en blogg (rett nok på nederlandsk, men likevel informativ. Og bibliotekarene der er flinke til å formidle tankene sine og viser nok gjerne frem det de har fått!
http://nieuwbouwflevomeer.web-log.nl/
Svar til Andreas: Takk for flotte ønsker! Arrangementer av ulik art blir et satsingsområde for det nye biblioteket. Derfor er det helt naturlig med både scener og serveringssteder. En bokhandel kan også tenkes inn på et sted der litteratur skal formidles. Medieteket du foreslår er definitivt en type tjeneste som kan utvikles i samarbeid med de aktuelle aktørene. Dette kan også komme inn som en naturlig del når biblioteket videreutvikler sitt digitale tilbud.
Planetarium? Å, ja! Tenk deg et utstillings- og aktivitetssted med himmelrommet over Oslo som tema. Et opplevelsesrom der de store tankene dyrkes og de små øyeblikkene gjøres uendelige. Som mennesker er vi små, men også enormt store. Skal vi begripe hvor små og betydningsfulle vi er på samme tid, er det i det store perspektivet vi må betrakte oss selv, både i det fysiske og i det metafysiske rommet. Er universet uendelig stort utover, er det vel tilsvarende innover også? Litteraturen består i stor grad av denne typen perspektiver og opplevelseshorisonter. Biblioteket skal være en formidler av litteratur, og dermed også en formidler av både det ytre og indre universet.
Et planetarium? Ja, en veldig god idé. Veien til universet går gjennom biblioteket.
Dette er så spennande at eg får ein kan-ikkje-vente følelse. Har nokre kommentarar:
1. Viktig at det oppfattast av brukararne som triveleg. Nokre større nye bygg, blant dei hotell som skal vere triveleg, kan bli litt for stilren og kjøleg. Folk er vande med små hus, og korleis dei taklar store hus er interessant. For nokre vil det bli spennande å få eit overblikk over alle funksjonane og aktivitetane når ein kjem inn, og har lyst til å utforske dei (får inntrykk av det frå programmet). Men eg trur at når den enkelte kjem til eit stort bibliotek, kan dette vere litt overfladisk, og den regelmessige brukaren vil søkje ein sone som han/ho ser på sitt (sitt hus i biblioteket), og gjer sine utforskingar frå det punktet over tid. Viktig derfor, etter mi meining, at ein har slike koselege hjørne, i tillegg til store rom, kaféar mm. med panorama utsikt. (Har lest programmet, men ikkje kvar setning).
2. Når det gjeld natteopent, så er dette eit stort pluss. I Budapest er kjøpesentra (der er 7-8 veldig store, mykje større enn dei i Olso) som er opne om natta eller til 3 om morgonen. Butikkane stenger mellom kl 20 og 22, alt ettersom, men sentra er opne med opplyste gater (med gatenamn på fleire høgder) og benker, planter og små fontener, som i ein park. Grunn til at dei er opne er at det er ofte restaurantar, kino, aktivitetssenter og små konserter i barar (aldri noko fyll) ikkje berre nederst som i teikninga her, men også heilt øvst – avsett til ro i teikninga. Det er derfor muleg å suge opp stemninga i senteret også når butikkane er stengde. I biblioteket sitt tilfelle kan eg tenkje meg at dette eit glimrande høve å ha vinduutstillingar, men kunne gjerne ha vore opp gjennom etasjene. Sjølv om nokon vil levere ei bok nattetid ein sjelden gang, så trur eg biblioteket blir open til 20.00-21.00.
3. Eg får inntrykk av brukaren vil måtte gå langt gjennom bygget for å finne boka han/ho ser etter – fordi mange kjem til å bruke bøker ei lang etter at ebøker kjem. Dei har alt gått langt for å kome til biblioteket mange av dei. Lurer på om det blir ei slags “mest-etterspurt” avdeling i Drop-in på første høgde?
Noen ideer
-kafe
-kino/scene
-planetarium
-bokhandel
-medietek med tilgang til arkivet til NRK, filminstituttet osv.
Hei Barbro,
Per i dag er det for tidlig å si hva slags praktisk driftsform et “døgnåpent bibliotek” vil ha. Vi har derfor i vår beskrivelse forsøkt å ta høyde for at lokalet som bygges kan utvikles til ulike driftsformer uten at noe utelukkes på det tidlige stadiet vi er nå. Vi har derfor beskrevet et lokale (“døgnåpent bibliotek”) som ligger på gateplan og med en separat inngang. Det vesentlige er at dette lokalet ligger utenfor resten av bibliotekets sikkerhetssone og at det kan holdes åpent utenfor normalåpningstiden og åpningstiden til hovedinngangen.
Hvorvidt et slikt tilbud er åpent 24 timer eller fra tidlig morgen til sent på kveld er foreløpig ikke vesentlig. Det vil kunne tilpasses senere og etter nærmere undersøkelser av brukeres behov.
I utgangspunktet vil et slikt tilbud være enten helt selvbetjent eller en kombinasjon av selvbetjent og bemannet. Man kan også se for seg at denne delen er bemannet til et stykke ut på kvelden og siden ubemannet midt på natten for så igjen å bli bemannet tidlig på morgenkvisten når alle pendlerne kommer forbi.
Et slikt “døgnåpent” tilbud vil måtte ha en form for oppsyn enten av vaktselskap eller av vårt personale eller begge deler. Å arbeide her vil ligne på skiftarbeid i en døgnåpen hotellresepsjon og tilsvarende sikkerhetsrutiner kan legges til grunn. Men dette er altså på et detaljnivå som ligger nokså langt fram.
Foreløpig har vi beskrevet et rom/en funksjon som kan romme alt dette. Merk også at det er beskrevet en selvbetjent innleveringsautomat i inngangspartiet til det døgnåpne biblioteket.
Håper det var oppklarende!
Jeg er litt interessert i dette med døgnåpent/nattåpent bibliotek: Er det tenkt å ha biblioteket bemannet om natta, og i tilfelle ja, bemannet med hvilke yrkesgrupper?
“…3.1.2.3 …..Personalet bør av sikkerhetsgrunner ha et areal å trekke seg tilbake til ved nattdrift…”
Jeg trodde det eventuelt nattåpne bibliotek skulle være ubemannet (innlevering, enkle muligheter)?
Supert Karoline! Et ekte tre, et tre som vokser mens det forteller, og mens det fortelles rundt det! Et tre virkelig til å høste av; både appelsiner og fortellinger….
Om ikke biblioteket vokser helt inn i himmelen, vokser det i alle fall et tre inne i biblioteket….Et fortellertre. Et ekte fortellertre.
Takk Karoline! Du har sådd frøene til både et fortellertre og til andre fine vekster her på bloggen og i det nye biblioteket. Og til alle dere andre: Er det flere ønsker på vei hit akkurat nå? Ja, om DU vil. Fortell om dine ønsker du også!
Hilsen Per Roger
Jeg ønsker meg et fortellertre!
Et stort, fint og ekte tre – kanskje et appelsintre? – midt i biblioteket.
Der kan det være samlingsstunder der en forteller kan ha fortellerstund for klasser eller tilfeldige grupper til bestemte tider – kanskje hver søndag?