Av Hege Finnset Eidseter, funksjonskonsulent ved Deichmanske bibliotek, Torshov filial
Med universell utforming inne i lovverket, får vi satse på at det i alle fall blir et minimum av tilgjengelighet til det nye Hoved- Deichman, både for besøkende og ansatte. Men universell utforming skal være noe annet, og mer enn minstemåls-tilgjengelighet.
Jeg utfordrer derfor arkitekter og planleggere til virkelig å ta universell utforming på alvor. Tenk lenger enn til de lovpålagte høyde- og breddemål. Benytt anledningen til å lage verdens flotteste bibliotek (og ute-område), der den universelle utformingen er nettopp det den burde være, en del av den arkitektoniske helheten – ikke noe man pliktskyldigst ”klatter på”.
Veiledning ved pc
Tenk estetikk og funksjonalitet for alle. Vis at universell utforming kan være nyskapende og stilig. Er det bare det visuelle som er førende for hva som er god arkitektur? Er ikke lyden i et rom også en del av rommet? Er et materiale like spennende å ta på som å se på? Er innredningen like åpen og ”luftig” med rullestol?
Kan en ledelinje være en orienteringshjelp og samtidig et visuelt og taktilt virkemiddel i utsmykkingen? Og ikke minst, kan et bygg virkelig kalles universelt utformet dersom ikke alle kan komme seg like raskt, trygt og verdig ut under en evakuering?
Tenk på lyd- og lysforhold. Bruk av farger, kontraster og forskjellig struktur kan for eksempel gjøre det lettere å orientere seg. Tenk funksjonalitet og fleksibilitet når innredning velges, som hev- og senkbare bord, høye og lave stoler, armlener til å støtte seg på. Men tenk også på forutsigbarhet og gjenkjennelse.
Men det nye Deichman skal selvfølgelig være mer enn et tilgjengelig bygg. I biblioteksloven heter det at bibliotekene skal ”fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet”. ALLE. En ”vanlig” bok er ikke universelt utformet, men en bok kan være så mangt.
Lydbøker av forskjellige slag, dvd-bøker, bøker med bilder, bøker til å ta og føle på, bøker med enklere innhold, enklere tekst, større tekst, mye tekst, lesebrettbøker, bøker på alle mulige språk… Og biblioteket er jo mye mer enn bøker; film, musikk, spill, foredrag, utstillinger, aktiviteter og tilbud som ikke engang er oppfunnet ennå. Og sikkert mange flere nettbaserte tjenester. Universell utforming skal også gjelde for internett-tjenestene. Å ha tilgang til informasjon, er en forutsetning for at man skal kunne delta, og bidra i samfunnet. Biblioteket bør strekke seg langt for å fremskaffe/formidle informasjon i en form som er tilgjengelig for bibliotekbrukeren. Hva med ”oppslag” i biblioteket, som elektroniske infotavler? Kan man for eksempel koble seg til med øretelefoner, og få teksten lest opp?
Når bøker, film eller hva det måtte være, skal lånes eller leveres, så skal selvfølgelig også selvbetjeningsautomatene være universelt utformet. Men selv om bibliotektjenestene er universelt utformet, så vil de kunne være vanskelig eller umulig å bruke for noen. Det må også finnes mer tilrettelagte tilbud (som for eksempel lesehjelpemidler), og det må alltid, ALLTID være lett å få hjelp og veiledning.
