Abonner på
Innlegg
Kommentarer

Innlegget er skrevet av Ole D. Østli

Tenk deg et folkebibliotek uten bøker. Eller riktigere: et folkebibliotek i et bokløst samfunn.

Dette kan virke som en fjern fremtidsdystopi for alle andre enn overdrevent euforiske teknologientusiaster, men utviklingen går aldri nøyaktig i den retning eller den fart vi forventer på forhånd. Tenk deg altså et folkebibliotek uten bøker. Hva er det som utgjør biblioteket, hva er det som gjør biblioteket til noe annet enn en tilfeldig samling bøker (eller, for den saks skyld, mikrofilmer, fiskestenger og dataspill)?

Kanskje vi kan nærme oss en fremtidsstrategi ved å se på hva som skiller folkebiblioteket uten bøker fra folkebiblioteket bestående av bøker.

Et folkebibliotek bestående av bøker vil streve etter å tilby et best mulig utvalg av bøker alle folkebibliotek bør ha med de ressursene man har til rådighet. Det vil si at foruten lokalsamlingene vil samlingene i de ulike folkebibliotekene være grovt sett like, når man ser bort fra at bibliotekarene har sine ulike interesser, kjønn og alder, og at kommunene er av sterkt varierende størrelse. Folkebibliotekene blir varianter av et idealbibliotek, der målet er å spre kunnskapens og kulturens evangelium til landets avkroker.

Folkebiblioteket uten bøker kan basere seg på at den ideelle basis-samling dokumenter allerede er tilgjengelig på nett, og bygge videre på denne for å tilpasse samlingen til de lokale behovene. Denne spesialiseringen kommer i neste omgang alle andre folkebibliotek til gode. Kanskje er de lokale behovene ikke så lokale likevel. Det mest åpenbare eksemplet på dette er lokalhistore. Siden den generelle ideal-historiesamlingen vil finnes fra før, vil de enkelte folkebibliotekene kunne sette inn støtet for å gjøre lokalhistorisk materiale tilgjengelig på nett.

På denne måten vil folkebiblioteksektoren bevege seg fra “Duplikasjonsbiblioteket”, der vi tilbyr den samme samlingen til alle kroker av landet, til “Kontribusjonsbiblioteket”, der vi alle bidrar med hver vår skjerv til en større samling som alle har nytte av. Denne utviklingen vil frigjøre enorme ressurser, og vi kan håpe at kommunene vil la bibliotekene beholde noen av disse ressursene. Hvordan skal disse ressursene brukes?

Bibliotekene har alltid hatt som mål å utgjøre et bindeledd mellom forfatter og leser. Men vi er bare ett av mange slike ledd. Når vi samler inn dokumenter har allerede redaktører, forlag, trykkeri og bokhandel vært inne i bildet før oss. Dette bildet kan endre seg. Boka er bare et hjelpemiddel. Det er selve meningsinnholdet vi ønsker å lede videre til sitt bestemmelsessted: leserens hode. I et samfunn uten bøker vil i alle fall trykkeriene bli et unødvendig ledd. Det blir veldig spennende å se hvordan forlagene og bokhandlerne tilpasser seg den nye virkeligheten. Ingen ledd vil forbli uforandret, så mye er sikkert.

Vi kan kanskje sammenligne oss med oljebransjen. I oljebransjen snakker man om upstream og downstream-sektoren, der upstream er leting, boring og pumping av oljen, mens downstream-sektoren omfatter raffinering og distribusjon. I tillegg snakker man av og til om en midstream-sektor, altså oppbevaring. Tradisjonelt har bibliotekene hatt en midstream-funksjon i forhold til informasjonen, altså at vi lagrer dokumenter, slik at brukerne kan hente dem hos oss. Hvis internett overtar som det viktigste informasjonslageret, bør vi i folkebibliotekene utvide vår rolle både i retning upstream og downstream. Med andre ord: Vi kan bruke mer tid både på å stimulere til produksjon av dokumenter (“upstream”) for å tilgjengeliggjøre dem, og til formidling (“downstream”). Siden vi er finansiert lokalt, bør begge disse typene aktiviteter være knyttet til lokalmiljøet.

Man kan tenke seg mange “upstream”-aktiviteter: bidrag til lokalhistoriewiki, produksjon/innsamling av lydopptak av lokale rockeband, legge ut videoer på YouTube, foto på Flickr, skrivekurs for brukerne osv. Fyll inn det som passer. Det er ikke tanken at biblioteket alene skal gjøre alt dette, men vi bør se det som vår oppgave å stimulere til en jevn strøm av stoff fra lokalmiljøet ut til Internett.

Kan det tenkes at vi i folkebibliotekene må utvide vår rolle? Må vi alle bli litt journalister, litt redaktører, folkeminneinnsamlere, forlag?

Innlegget er skrevet av: Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek

Flytting til nye lokaler er gjerne den ultimate muligheten et bibliotek har for en total gjennomgang av samlingen. Det er nettopp det dere på Deichman nå er så heldige å stå midt oppe i. Jeg er opptatt av at nye Deichman skal være et levende bibliotek og ikke et arkiv og boklager.
Hva skal tas med til nye lokaler er et veldig sentralt spørsmål i en flytteprosess. Ideelt sett kunne jeg ønske meg løsninger for nye Deichman tilsvarende det vi har sett i Danmark, hvor deler av samlingen vises frem, og da med fronten ut. I tillegg finnes det store åpne magasiner for de som ønsker et dypdykk i den totale samlingen. Særlig vellykket synes jeg dette var i Aalborgs barneavdeling. Lenke til bilder.
Vi har ulike nyttige verktøy vi kan bruke når vi skal gjennomgå våre samlinger. Jeg vil kort beskrive to av de mest sentrale, omløpshastighet og CREW, MUSTIE metoden.
Som en generell regel kan man si at man kan være fornøyd med et omløpstall på 1, dvs at boka i gjennomsnitt lånes ut en gang i året. Dette gjelder ikke for spesialsamlinger som lokalsamling, forskningsmateriale, arkivmateriale etc. Som Norges største folkebibliotek har biblioteket noen spesielle utfordinger det må tas hensyn til i samlingsutvikling.

Det er svært nyttig å gå inn i delsamlinger å analysere bruken av den enkelte delsamling. Dette kan med hell også brukes når man ønsker å flytte på deler av samlingen. Omløpstallene gjør det enkelt å se virkningen av slike omplasseringer. Omløpstall for voksenutlånet i Deichman i 2008 var for skjønnlitteratur= 1,57 og faglitteratur=0,86. (KOSTRA-tall)
Utlånstallet for skjønnlitteratur er forholdvis bra sett med norske øyne. I Danmark vil alt under to bli sett på som et lavt. Omløpstallet for faglitteratur viser at det så absolutt er rom for kassering.
Det andre verktøyet jeg vil omtale er CREW, MUSTIE metoden for kassering. Dette er en faglig meget solid metode som bygger på lang erfaring fra bibliotek i Texas, USA. CREW – A weeding manual for modern libraries (pdf).
Det er i hovedsak denne metoden vi har benyttet i våre kasseringsstunt i Buskerud.
MUSTIE
Personene bak CREW har utviklet et akronym som består av seks negative faktorer for å bestemme om en bok er moden for kassering:
M = Misleading (and/or factually inaccurate)
U = Ugly (worn and beyond mending or rebinding)
S = Superseded (by a truly new edition or by a much better book on
the subject)
T = Trivial (of no discernible literary or scientific merit; usually of
ephemeral interest at some time in the past)
I = Irrelevant to the needs and interests of your community
E = The material or information may be obtained expeditiously
Elsewhere through interlibrary loan, reciprocal borrowing, or in
electronic format.
(Larson, 2008, p. 46)
Ved hjelp av CREW metoden kan du også gjøre en dyp analyse av de ulike samlingen etter Dewey. Dette kan være særlig nyttig i f. eks 300-gruppa, hvor det ofte er mer problematisk å kassere.
Buskerud fylkesbibliotek ønsker dere lykke til med kasseringa!

På Litteraturhuset i Oslo var det mandag 15.februar en spennende debatt om byutviklingen av Oslo by. Det var NRK og Aftenposten som inviterte sentrale personer til å debatt. Debatten ble overført på Nett-tv og i P2.
Se og hør debatten her.

Debattledere var kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten og programleder i NRK, Ellen Wesche Guttormsen. Programleder Arild Opheim var ansvarlig for samsendingen i P2 .

Disse satt i debattpanelet:

  • Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo (Høyre).
  • Ulf Holmene, seksjonssjef hos Riksantikvaren.
  • Elin Børrud, arkitekt og professor i by- og regionplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.
  • Thomas Thiis-Evensen, professor i arkitekturteori- og historie ved Arkitekthøgskolen i Oslo.

Thomas Thiis Evensen, Stian Berger Røsland, Ulf Holmene og Elin Børrud deltar i debatten om Oslos framtid. (Foto:Tore Meek/Knut Falch/Berit Roald/Terje Bendiksby /Scanpix)

The Architecture of Knowledge – The public library of the future

Nok et seminar om framtidens folkebibliotek arrangert av The Netherlands Architecture Institute (NAI) og the National Public Libraries Association i juli 2009.
En gruppe arkitektstudenter har sett på  biblioteket som en forlengelse av det offentlige  rom. De trekker en parallell til hvordan mennesker i en offentlig park  skaper “rommet” i parken med sin aktivitet.  De ser bibliotekets funksjoner i endring ut fra den digitale utviklingen. De mener framtidens  bibliotek  i mindre grad vil legge opp til en streng organisering av folks bruk av biblioteket.  Brukerne vil ta bibliotekrommet i bruk på en mer personlig måte. Digitale og fysiske medier vil mer og mer utgjøre en mashup og vil være integrert både i plassering og i bruk. Etterhvert blir kanskje fysiske medier mer en kuriositet… Det som i dag er vanlig, at de fysiske mediene  er plassert på strengt oppsatte hyller i avstand fra der datamaskiner og tilgang til digital informasjon er, mener studentene vil forsvinne. Mediene vil være merket med RFID-teknologi og den strenge organiseringen av samlingene vil bli overflødig. Biblioteket i framtiden vil være et sted  som mer legger til rette for  kreativitet til å lage egne “rom” og egne produksjoner:  feks spille inn en film og publisere den, og dele den med andre via biblioteket.  Se hele innlegget

The new books needs new furnitures!

Er dette et bibliotek du ville bruke, eller hvordan ser du for deg framtidens bibliotek?

The Netherlands Architecture Institute (NAI) and the National Public Libraries Association  avholdt i juli 2009 to ukers workshop om framtidens folkebibliotek.
The Architecture of Knowledge – The public library of the future Information is knowledge. Knowledge is the library’s commodity. As a result it attracts producers and consumers of this knowledge. To survive it should be aware and adaptable to changes and influences in this age of information and communication. What form and position will its physical and conceptual structure need to take in order to endure these changes in the data saturated realm of public and private society? .

Nederlandske “street-o-logist” Pim van den Bergs timelange refleksjoner over framtidens folkebibliotek  er både tankevekkende og underholdende.

Pim van den Berg

Om Pim van den Berg
“Runs a consultancy that focuses on the essence- the DNA- of people, cities. villages, brands and formulas. He lends his eyes for inspirational developments to curious organisations, municipalities, international suppliers in fashion, retail, financial services, real estate, lighting and marketing communication.”
Van den Berg reiser rundt i verden. Her fotograferer han. Gjennom sin kameralinse studerer han livet – og gir utfra disse betraktningene en vurdering av hva han mener fungerer og hva  som ikke fungerer …

Blant annet er han opptatt av hva er bibliotekets DNA? Hva kjennetegner bibliotek? Framtidens bibliotek må være menneskelig, ikke rigid i sine systemer, sier Van den Berg. Er bibliotek rigide i dag? Hvilke systemer har bibliotek  som brukere kan finne rigide og lite brukervennlige? Er bibliotekene flinke nok til å se brukernes behov?
Nysgjerrig på mer, se hele foredraget (1t 7min, engelsk) – klikk her.

HAV eiendom starter nå med planarbeid og konsekvensutredning av områdene der biblioteket og Munch/Stenersenmuseet skal ligge.

Detaljreguleringen av kulturbyggene (bibliotek og museum)  skjer parallelt med utviklingen av de tilstøtende tomtene for allmenn byutvikling som også er i HAV Eiendoms portefølje. Tomtene kan inneholde bolig, kontor, hotell, handel service, bespisning og andre kulturformål.
Ved utarbeidelse av en samlet plan for både kulturbyggene og de øvrige områdene vil offentligheten få anledning til å se hele området i sammenheng og kunne vurdere samspillet mellom kulturbyggene og og øvrige omgivelser.

Folkemøte

I forbindelse med høringsperioden for planprogram, holdes det et folkemøte tirsdag 2. mars 2010 kl. 18.00, på Sentrum Scene, Arbeidersamfunnets plass 1, i Oslo.

Les mer om planarbeidet her.

Vi hører gjerne innspill og synspunkter her på  bloggen!

Planleggigen av det nye Hovedbiblioteket er i gang og bibliotekets brukermedvirkningsgrupper har hatt sine første møter med Advansia, som er prosjektansvarlige for hele byggeprosjektet og arkitektene fra Atelier Oslo og Lund Hagem.

Fasen vi nå er inne i kalles på fagspråket for ”skisseprosjekt” og er forarbeidet til en mer detaljert planlegging.  Skisseprosjektet er delt i to deler. Del 1 går på omgivelsene rundt biblioteket og de ytre rammene for bygget som fasade og totale volumer. Dette vedrører reguleringsplanen for området. Del 2 av skisseprosjektet vedrører konstruksjonsforhold, og organisering av indre faste rom og funksjoner på et overordnet nivå.

Når skisseprosjektet er ferdig innledes et såkalt ”forprosjekt” der man ser mer detaljert på de enkelte rom og funksjoner i bygget. Forprosjektet skal være ferdig i april 2011 og starter umiddelbart etter skisseprosjektet.

Tredimensjonal modell – utkast til organisering av etasjene

I prosjektet arbeides det nå med plassering av de viktigste funksjonene i byggets 6 etasjer. Det er nedsatt arbeidsgrupper for brukermedvirkning hvor sammensetningen er basert på ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse fra bibliotekdriften. Målet er at gruppene dekker hele bibliotekvirksomheten sett under ett.

Torsdag 21.januar møtte medvirkningsgruppene prosjektledelsen og arkitektene til en innledende workshop. Arkitektene presenterte en tredimensjonal modell av bygget og et forslag til hvordan bibliotekets rom- og funksjonprogram lar seg organisere innenfor byggets rammer.  Alle seks etasjer vil ha store og åpne publikumsområder som er beskrevet i rom- og funksjonprogrammets kapittel 3.

Dersom du har meninger og forslag til hva biblioteket bør inneholde av nye og tradisjonelle tjenester så del dem gjerne her på bloggen.

Modellen viser utkast til fjerde etasje. Femte etasje og taket er løftet bort. Bildet er tatt ”østfra” og Rolf Andersen sitter omtrent der Operaen ligger. Han reflekterer kanskje over sin fremtidige arbeidsplass og studerer hvordan de store åpningene midt i gulvet gir lys ned til tredje etasje. Et stort amfi forbinder fjerde og femte etasje, sees som den blå, trappelignende formen bakerst i bildet. De store hvite klossene er sjakter for heiser og tekniske installasjoner. Til venstre i modellen sees en mesaninetasje mellom fjerde og femte for kontorer og indre driftsarealer.

Cecilie Bergh, Anne Børnes, Rolf Andersen, Siri Brødholt og Tajma Lozo følger ivrig med når prosjektleder Erik Nordlie fra Advansia forklarer

Taket legges over femte etasje og arkitekt Einar Hagem (Lund Hagem) forklarer at det også vil være store vindusflater for inn- og utsyn i nanoveggene.

Lys diagonalt inn i bygget

Dagens Næringsliv ved journalist Anne Cecilie Lund har skrevet om det nye biblioteket i Bjørvika – “Fra støv til frossen røyk”

Les artikkelen (pdf fomat) side 1 og side 2

Av Hege Finnset Eidseter, funksjonskonsulent ved Deichmanske bibliotek, Torshov filial

Med universell utforming inne i lovverket, får vi satse på at det i alle fall blir et minimum av tilgjengelighet til det nye Hoved- Deichman, både for besøkende og ansatte. Men universell utforming skal være noe annet, og mer enn minstemåls-tilgjengelighet.

Jeg utfordrer derfor arkitekter og planleggere til virkelig å ta universell utforming på alvor. Tenk lenger enn til de lovpålagte høyde- og breddemål. Benytt anledningen til å lage verdens flotteste bibliotek (og ute-område), der den universelle utformingen er nettopp det den burde være, en del av den arkitektoniske helheten – ikke noe man pliktskyldigst ”klatter på”.

Veiledning ved pc

Tenk estetikk og funksjonalitet for alle. Vis at universell utforming kan være nyskapende og stilig. Er det bare det visuelle som er førende for hva som er god arkitektur? Er ikke lyden i et rom også en del av rommet? Er et materiale like spennende å ta på som å se på? Er innredningen like åpen og ”luftig” med rullestol?

Kan en ledelinje være en orienteringshjelp og samtidig et visuelt og taktilt virkemiddel i utsmykkingen? Og ikke minst, kan et bygg virkelig kalles universelt utformet dersom ikke alle kan komme seg like raskt, trygt og verdig ut under en evakuering?

Tenk på lyd- og lysforhold. Bruk av farger, kontraster og forskjellig struktur kan for eksempel gjøre det lettere å orientere seg. Tenk funksjonalitet og fleksibilitet når innredning velges, som hev- og senkbare bord, høye og lave stoler, armlener til å støtte seg på. Men tenk også på forutsigbarhet og gjenkjennelse.

Men det nye Deichman skal selvfølgelig være mer enn et tilgjengelig bygg. I biblioteksloven heter det at bibliotekene skal ”fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet”.  ALLE. En ”vanlig” bok er ikke universelt utformet, men en bok kan være så mangt.

Lydbøker av forskjellige slag, dvd-bøker, bøker med bilder, bøker til å ta og føle på, bøker med enklere innhold, enklere tekst, større tekst, mye tekst, lesebrettbøker, bøker på alle mulige språk… Og biblioteket er jo mye mer enn bøker; film, musikk, spill, foredrag, utstillinger, aktiviteter og tilbud som ikke engang er oppfunnet ennå. Og sikkert mange flere nettbaserte tjenester. Universell utforming skal også gjelde for internett-tjenestene. Å ha tilgang til informasjon, er en forutsetning for at man skal kunne delta, og bidra i samfunnet. Biblioteket bør strekke seg langt for å fremskaffe/formidle informasjon i en form som er tilgjengelig for bibliotekbrukeren. Hva med ”oppslag” i biblioteket, som elektroniske infotavler? Kan man for eksempel koble seg til med øretelefoner, og få teksten lest opp?

Når bøker, film eller hva det måtte være, skal lånes eller leveres, så skal selvfølgelig også selvbetjeningsautomatene være universelt utformet. Men selv om bibliotektjenestene er universelt utformet, så vil de kunne være vanskelig eller umulig å bruke for noen. Det må også finnes mer tilrettelagte tilbud (som for eksempel lesehjelpemidler), og det må alltid, ALLTID være lett å få hjelp og veiledning.

Begge foto via flickr.com

Begge foto via flickr.com

Megafonbibliotekaren!

Megafonbibliotekaren!

Folkebiblioteket kan enten åpne for å ta den brede samfunns-debattveien med aktivitet og masse støy, eller velge den smalere stien der offentlig informasjon formidles med lav stemme.

Langs den første veien er engasjementet stort og temperaturen høy. Dette er den brede aveny, der et mangfold av mennesker møtes og fargerike meninger kommer til uttrykk. Her holder de sydende fortauskafeene evig åpent, og vinglassene og de viftende never holdes høyt. En forfriskende blanding av blomster og kvasse ord drysser over oss. Fanene er svære og roper imot oss med sine skarpe meninger. Selv den mest forsiktige kommentar får lyd som gjennom tusen megafoner. Det er den frie mening og den frie debatt som hersker her. Utgjør ikke disse to elementene selve grunnlaget for demokratiet, slik vi ønsker at det skal være? Les mer »

Eldre innlegg »