Abonner på
Innlegg
Kommentarer

Bibliotekmøtet på Hamar

15. mars 2010 av Kari Bjørklid

Fra onsdag 17. til fredag 19.mars er det bibliotekmøte på Hamar,  her vil også Nye Deichman presenteres på ulike måter.Hovedarena er  Scandic Hamar. Hele programmet for bibliotekmøtet finner du her.

Utdrag fra programmet:
onsdag 17. mars

kl 0900 – 1030 Offisiell åpning
H.K.H. Kronprins Haakon åpner bibliotekmøtet
Innledningstale v/kulturminister Anniken Huitfeldt
Foredrag ved debatt- og kulturredaktør Knut Olav Åmås
Kunstneriske innslag

kl 1615 – 1745 Lokalpolitikk: Politikernes rolle i bibliotekutviklingen
Foredragsholdere:
- Ann Poulsen, konsulent, Styrelsen for bibliotek og Medier, Danmark
- Svein Arne Tinnesand, tidligere politisk sekretær i Stortinget
- Einar Busterud, ordfører i Hamar
- Torger Ødegaard, kulturbyråd i Oslo

Med Stortingsmelding nr. 23 (2008 – 2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid som utgangspunkt. Hvordan kan lokalpolitikerne bidra til å utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle gode og fleksible bibliotektjenester? Her blir det debatt!

Torsdag 18.mars

kl 1045 – 1215 Faglitteratur, folkebibliotek, formidling. Om formidling av sakprosa i norske folkebibliotek

Foredragsholdere:
- Arne Vestbø, rådgiver, Norsk kulturråd
- Åse Kristin Tveit, Høgskolen i Oslo
- Barbro Bakken, fagbokgruppa ved Deichmanske bibliotek
- Marianne Bøe Jervell, fagbokgruppa ved Deichmanske bibliotek
Hvem formidler sakprosa i norske folkebibliotek i dag? Hvorfor? Hvem formidles sakprosaen til, og ikke minst, hvordan bør sakprosa formidles i framtida?
Saksprosaformidling i praksis. Et eksempel:
Utstillinger og biblioteklønsjer
Barbro Bakken og Marianne B. Jervell, fagbokgruppa ved Deichmanske bibliotek.
Med nummer på ryggen og hummer og kanarifugl på sidene: sakprosaformidling til barn i biblioteket.
Åse Kristine Tveit, HiO
Presentasjon av formidlingsturneen “Ikke bare skjønt!”
Arne Vestbø, Norsk kuturråd
Diskusjon og spørsmål, hvordan kan vi best mulig formidle sakprosa til norske bibliotekbrukere?

Fredag 19. mars

kl 0900 – 1025 Digitale bibliotektjenester – fra idè til produkt
Deichmanske bibliotek har hatt flere prosjekter med utvikling av digitale bibliotektjenester, i samarbeid med ABM-utvikling og Biblioteklaboratoriet. Blant prosjektene er utvikling av emneportasverktøyet Sublima og mashup-prosjektet Pode. Det sistnevnte prosjektet skal utvikle en plattform for mashup-applikasjoner basert på bibliotekkatalogen, hvor applikasjoenene enten kan være en kobling til eksterne kilder som leksikonartikler, værmeldinger og anmeldelser, eller andre presentasjoner av katalogdataene. Sublima er som nevnt et emneportalsverktøy, og danner bakgrunnen for navigasjonen i Deichmans nye bibliotektjeneste Mediesonene. Innholdet er tenkt å være materiale som ikke er lett tilgjengelig via Internett. Dette seminaret vil fokusere på prosessen fra ide til ferdig produkt, og hvordan vi bruker verktøyene videre i nye digitale tjenester. Slike prosesser er fulle av positive erfaringer og fallgruver: alt fra tekniske løsninger, innhold og opphavsrettslige utfordringer og formidling av innholdet i de ferdige tjenestene. Arbeidet som legges ned i disse prosjektene og erfaringene vi har fått vil vi dele med alle interesserte i bibliotekfeltet, til inspirasjon for videre utvikling av digitale bibliotektjenester.

kl 1045 – 1215 Nye Deichman!
Planleggingen av nytt Hovedbibliotek i Oslo er i gang! Nytt bygg, planer og visjoner for et nytt bibliotekkonsept!
Foredragsholdere:
Liv Sæteren, biblioteksjef i Oslo
Knut Skansen, prosjektleder for prosjekt Nye Deichman.

kl 1045 – 1215 Ontologier i kulissene – en del av den semantiske web

Foredragsholdere:
- Lisbeth Eriksen, hovedbibliotekar, UBMB
- Sigrun Espelien Aasen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket
-Asgeir Rekkavik, førstekonsulent, Deichmanske bibliotek
- Kjersti Feiring Myrtrøen, leder Bibliografiske tjenester, Biblioteksentralen AL

Bibliotek har lang erfaring med emneord, tesauruser og klassifikasjonssystemer. Kommer disse inn under ontologibegrepet, og kan de bidra i den sematiske web? Kan lure ting gjøres med dem? Har Ranganathan og Foskett fortsatt aktualitet? Lisbeth Eriksen, UBMB orienterer om hva begrepet “ontologier” innebærer, og vil formidle nytt og interessant stoff om ontologier og praktisk bruk. F. eks kan ontologibegrepet knyttes til fasettert klassifikasjon.

Sigrun Espelien Aasen, Helsebiblioteket, informerer om prosjektet “Norsk oversettelse av MeSH tesaurus”. MeSH tesaurus (fra NLM) er oversatt til flere språk, bl. a. svensk. Vokabularet i MeSH inngår som en del av “Unified Medical Language Systems” (UMLS) http://www.nlm.nih.gov/research/umls/ , hvilket åpner for samspill med internasjonale vokabularer og klassifikasjonssystemer innen medisin og helsefag.

Asgeir Rekkavik, Deichmanske bibliotek viser emneportalverktøyet Sublima, og forteller om hvordan semantisk web teknologi er tatt i bruk i forhold til emnestrukturering. Sublima er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk digitalt bibliotek i ABM-utvikling, Deichmanske bibliotek og Universitetsbiblioteket i Oslo.

Kjersti Feiring Myrtrøen, Biblioteksentralen viser BIBBI emner som en aktuell kilde å hente inn termer til en kommende norsk WebDewey. BIBBI emner utvikles og vedlikeholdes av Biblioteksentralen.


Postet i Generelt | Ingen kommentarer »

Dypdykk i arkivene!

13. mars 2010 av skribent

Innlegget er skrevet av Nils Amund Raknerud vaktmester ved Deichmanske bibliotek

At havet stiger er ingen spøk. Her er en spøkefull kommentar fra en vaktmester på “gamle” Deichman til det faktum at Nye Deichman bygges farlig (?) nære sjøen. Vi vaktmestere har mye å tenke på.  Noen ganger bekymrer vi oss kanskje for mye. Denne teksten sto i tidsskriftet Bok og Bibliotek da Vestbane-alternativet var aktuelt,  og ingen hadde snakket om klimaforandringer i forhold til plassering av det Nye Deichman.

I Bjørvika garanteres dessuten helt vanntette underetasjer. Så vi får tro mine spådommer gjøres til skamme  …
Les hele teksten her.

Postet i Generelt | Ingen kommentarer »

Fra “duplikasjonsbibliotek” til “kontribusjonsbibliotek”?

26. februar 2010 av skribent

Innlegget er skrevet av Ole D. Østli

Tenk deg et folkebibliotek uten bøker. Eller riktigere: et folkebibliotek i et bokløst samfunn.

Dette kan virke som en fjern fremtidsdystopi for alle andre enn overdrevent euforiske teknologientusiaster, men utviklingen går aldri nøyaktig i den retning eller den fart vi forventer på forhånd. Tenk deg altså et folkebibliotek uten bøker. Hva er det som utgjør biblioteket, hva er det som gjør biblioteket til noe annet enn en tilfeldig samling bøker (eller, for den saks skyld, mikrofilmer, fiskestenger og dataspill)?

Kanskje vi kan nærme oss en fremtidsstrategi ved å se på hva som skiller folkebiblioteket uten bøker fra folkebiblioteket bestående av bøker.

Et folkebibliotek bestående av bøker vil streve etter å tilby et best mulig utvalg av bøker alle folkebibliotek bør ha med de ressursene man har til rådighet. Det vil si at foruten lokalsamlingene vil samlingene i de ulike folkebibliotekene være grovt sett like, når man ser bort fra at bibliotekarene har sine ulike interesser, kjønn og alder, og at kommunene er av sterkt varierende størrelse. Folkebibliotekene blir varianter av et idealbibliotek, der målet er å spre kunnskapens og kulturens evangelium til landets avkroker.

Folkebiblioteket uten bøker kan basere seg på at den ideelle basis-samling dokumenter allerede er tilgjengelig på nett, og bygge videre på denne for å tilpasse samlingen til de lokale behovene. Denne spesialiseringen kommer i neste omgang alle andre folkebibliotek til gode. Kanskje er de lokale behovene ikke så lokale likevel. Det mest åpenbare eksemplet på dette er lokalhistore. Siden den generelle ideal-historiesamlingen vil finnes fra før, vil de enkelte folkebibliotekene kunne sette inn støtet for å gjøre lokalhistorisk materiale tilgjengelig på nett.

På denne måten vil folkebiblioteksektoren bevege seg fra “Duplikasjonsbiblioteket”, der vi tilbyr den samme samlingen til alle kroker av landet, til “Kontribusjonsbiblioteket”, der vi alle bidrar med hver vår skjerv til en større samling som alle har nytte av. Denne utviklingen vil frigjøre enorme ressurser, og vi kan håpe at kommunene vil la bibliotekene beholde noen av disse ressursene. Hvordan skal disse ressursene brukes?

Bibliotekene har alltid hatt som mål å utgjøre et bindeledd mellom forfatter og leser. Men vi er bare ett av mange slike ledd. Når vi samler inn dokumenter har allerede redaktører, forlag, trykkeri og bokhandel vært inne i bildet før oss. Dette bildet kan endre seg. Boka er bare et hjelpemiddel. Det er selve meningsinnholdet vi ønsker å lede videre til sitt bestemmelsessted: leserens hode. I et samfunn uten bøker vil i alle fall trykkeriene bli et unødvendig ledd. Det blir veldig spennende å se hvordan forlagene og bokhandlerne tilpasser seg den nye virkeligheten. Ingen ledd vil forbli uforandret, så mye er sikkert.

Vi kan kanskje sammenligne oss med oljebransjen. I oljebransjen snakker man om upstream og downstream-sektoren, der upstream er leting, boring og pumping av oljen, mens downstream-sektoren omfatter raffinering og distribusjon. I tillegg snakker man av og til om en midstream-sektor, altså oppbevaring. Tradisjonelt har bibliotekene hatt en midstream-funksjon i forhold til informasjonen, altså at vi lagrer dokumenter, slik at brukerne kan hente dem hos oss. Hvis internett overtar som det viktigste informasjonslageret, bør vi i folkebibliotekene utvide vår rolle både i retning upstream og downstream. Med andre ord: Vi kan bruke mer tid både på å stimulere til produksjon av dokumenter (“upstream”) for å tilgjengeliggjøre dem, og til formidling (“downstream”). Siden vi er finansiert lokalt, bør begge disse typene aktiviteter være knyttet til lokalmiljøet.

Man kan tenke seg mange “upstream”-aktiviteter: bidrag til lokalhistoriewiki, produksjon/innsamling av lydopptak av lokale rockeband, legge ut videoer på YouTube, foto på Flickr, skrivekurs for brukerne osv. Fyll inn det som passer. Det er ikke tanken at biblioteket alene skal gjøre alt dette, men vi bør se det som vår oppgave å stimulere til en jevn strøm av stoff fra lokalmiljøet ut til Internett.

Kan det tenkes at vi i folkebibliotekene må utvide vår rolle? Må vi alle bli litt journalister, litt redaktører, folkeminneinnsamlere, forlag?

Postet i Digital utvikling, Formidling, Kuratorrolle, Medier og samlinger, Møteplass | 1 kommentar »

Less is more, om kassering og samlingsutvikling

21. februar 2010 av skribent

Innlegget er skrevet av: Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek

Flytting til nye lokaler er gjerne den ultimate muligheten et bibliotek har for en total gjennomgang av samlingen. Det er nettopp det dere på Deichman nå er så heldige å stå midt oppe i. Jeg er opptatt av at nye Deichman skal være et levende bibliotek og ikke et arkiv og boklager.
Hva skal tas med til nye lokaler er et veldig sentralt spørsmål i en flytteprosess. Ideelt sett kunne jeg ønske meg løsninger for nye Deichman tilsvarende det vi har sett i Danmark, hvor deler av samlingen vises frem, og da med fronten ut. I tillegg finnes det store åpne magasiner for de som ønsker et dypdykk i den totale samlingen. Særlig vellykket synes jeg dette var i Aalborgs barneavdeling. Lenke til bilder.
Vi har ulike nyttige verktøy vi kan bruke når vi skal gjennomgå våre samlinger. Jeg vil kort beskrive to av de mest sentrale, omløpshastighet og CREW, MUSTIE metoden.
Som en generell regel kan man si at man kan være fornøyd med et omløpstall på 1, dvs at boka i gjennomsnitt lånes ut en gang i året. Dette gjelder ikke for spesialsamlinger som lokalsamling, forskningsmateriale, arkivmateriale etc. Som Norges største folkebibliotek har biblioteket noen spesielle utfordinger det må tas hensyn til i samlingsutvikling.

Det er svært nyttig å gå inn i delsamlinger å analysere bruken av den enkelte delsamling. Dette kan med hell også brukes når man ønsker å flytte på deler av samlingen. Omløpstallene gjør det enkelt å se virkningen av slike omplasseringer. Omløpstall for voksenutlånet i Deichman i 2008 var for skjønnlitteratur= 1,57 og faglitteratur=0,86. (KOSTRA-tall)
Utlånstallet for skjønnlitteratur er forholdvis bra sett med norske øyne. I Danmark vil alt under to bli sett på som et lavt. Omløpstallet for faglitteratur viser at det så absolutt er rom for kassering.
Det andre verktøyet jeg vil omtale er CREW, MUSTIE metoden for kassering. Dette er en faglig meget solid metode som bygger på lang erfaring fra bibliotek i Texas, USA. CREW – A weeding manual for modern libraries (pdf).
Det er i hovedsak denne metoden vi har benyttet i våre kasseringsstunt i Buskerud.
MUSTIE
Personene bak CREW har utviklet et akronym som består av seks negative faktorer for å bestemme om en bok er moden for kassering:
M = Misleading (and/or factually inaccurate)
U = Ugly (worn and beyond mending or rebinding)
S = Superseded (by a truly new edition or by a much better book on
the subject)
T = Trivial (of no discernible literary or scientific merit; usually of
ephemeral interest at some time in the past)
I = Irrelevant to the needs and interests of your community
E = The material or information may be obtained expeditiously
Elsewhere through interlibrary loan, reciprocal borrowing, or in
electronic format.
(Larson, 2008, p. 46)
Ved hjelp av CREW metoden kan du også gjøre en dyp analyse av de ulike samlingen etter Dewey. Dette kan være særlig nyttig i f. eks 300-gruppa, hvor det ofte er mer problematisk å kassere.
Buskerud fylkesbibliotek ønsker dere lykke til med kasseringa!

Postet i Medier og samlinger, Samlingsutvikling | 2 kommentarer »

Byutviklingsdebatt om Oslo

17. februar 2010 av Kari Bjørklid

På Litteraturhuset i Oslo var det mandag 15.februar en spennende debatt om byutviklingen av Oslo by. Det var NRK og Aftenposten som inviterte sentrale personer til å debatt. Debatten ble overført på Nett-tv og i P2.
Se og hør debatten her.

Debattledere var kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten og programleder i NRK, Ellen Wesche Guttormsen. Programleder Arild Opheim var ansvarlig for samsendingen i P2 .

Disse satt i debattpanelet:

  • Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo (Høyre).
  • Ulf Holmene, seksjonssjef hos Riksantikvaren.
  • Elin Børrud, arkitekt og professor i by- og regionplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.
  • Thomas Thiis-Evensen, professor i arkitekturteori- og historie ved Arkitekthøgskolen i Oslo.

Thomas Thiis Evensen, Stian Berger Røsland, Ulf Holmene og Elin Børrud deltar i debatten om Oslos framtid. (Foto:Tore Meek/Knut Falch/Berit Roald/Terje Bendiksby /Scanpix)

Postet i Generelt | Ingen kommentarer »

Fysiske og digitale medier i en miks!

9. februar 2010 av Kari Bjørklid

The Architecture of Knowledge – The public library of the future

Nok et seminar om framtidens folkebibliotek arrangert av The Netherlands Architecture Institute (NAI) og the National Public Libraries Association i juli 2009.
En gruppe arkitektstudenter har sett på  biblioteket som en forlengelse av det offentlige  rom. De trekker en parallell til hvordan mennesker i en offentlig park  skaper “rommet” i parken med sin aktivitet.  De ser bibliotekets funksjoner i endring ut fra den digitale utviklingen. De mener framtidens  bibliotek  i mindre grad vil legge opp til en streng organisering av folks bruk av biblioteket.  Brukerne vil ta bibliotekrommet i bruk på en mer personlig måte. Digitale og fysiske medier vil mer og mer utgjøre en mashup og vil være integrert både i plassering og i bruk. Etterhvert blir kanskje fysiske medier mer en kuriositet… Det som i dag er vanlig, at de fysiske mediene  er plassert på strengt oppsatte hyller i avstand fra der datamaskiner og tilgang til digital informasjon er, mener studentene vil forsvinne. Mediene vil være merket med RFID-teknologi og den strenge organiseringen av samlingene vil bli overflødig. Biblioteket i framtiden vil være et sted  som mer legger til rette for  kreativitet til å lage egne “rom” og egne produksjoner:  feks spille inn en film og publisere den, og dele den med andre via biblioteket.  Se hele innlegget

The new books needs new furnitures!

Er dette et bibliotek du ville bruke, eller hvordan ser du for deg framtidens bibliotek?

Postet i Digital utvikling, Generelt | Ingen kommentarer »

Folkebibliotek for framtiden

5. februar 2010 av Kari Bjørklid

The Netherlands Architecture Institute (NAI) and the National Public Libraries Association  avholdt i juli 2009 to ukers workshop om framtidens folkebibliotek.
The Architecture of Knowledge – The public library of the future Information is knowledge. Knowledge is the library’s commodity. As a result it attracts producers and consumers of this knowledge. To survive it should be aware and adaptable to changes and influences in this age of information and communication. What form and position will its physical and conceptual structure need to take in order to endure these changes in the data saturated realm of public and private society? .

Nederlandske “street-o-logist” Pim van den Bergs timelange refleksjoner over framtidens folkebibliotek  er både tankevekkende og underholdende.

Pim van den Berg

Om Pim van den Berg
“Runs a consultancy that focuses on the essence- the DNA- of people, cities. villages, brands and formulas. He lends his eyes for inspirational developments to curious organisations, municipalities, international suppliers in fashion, retail, financial services, real estate, lighting and marketing communication.”
Van den Berg reiser rundt i verden. Her fotograferer han. Gjennom sin kameralinse studerer han livet – og gir utfra disse betraktningene en vurdering av hva han mener fungerer og hva  som ikke fungerer …

Blant annet er han opptatt av hva er bibliotekets DNA? Hva kjennetegner bibliotek? Framtidens bibliotek må være menneskelig, ikke rigid i sine systemer, sier Van den Berg. Er bibliotek rigide i dag? Hvilke systemer har bibliotek  som brukere kan finne rigide og lite brukervennlige? Er bibliotekene flinke nok til å se brukernes behov?
Nysgjerrig på mer, se hele foredraget (1t 7min, engelsk) – klikk her.

Postet i Digital utvikling, Møteplass, Tjenester | Ingen kommentarer »

Planarbeid og konsekvensutredning.

5. februar 2010 av Kari Bjørklid

HAV eiendom starter nå med planarbeid og konsekvensutredning av områdene der biblioteket og Munch/Stenersenmuseet skal ligge.

Detaljreguleringen av kulturbyggene (bibliotek og museum)  skjer parallelt med utviklingen av de tilstøtende tomtene for allmenn byutvikling som også er i HAV Eiendoms portefølje. Tomtene kan inneholde bolig, kontor, hotell, handel service, bespisning og andre kulturformål.
Ved utarbeidelse av en samlet plan for både kulturbyggene og de øvrige områdene vil offentligheten få anledning til å se hele området i sammenheng og kunne vurdere samspillet mellom kulturbyggene og og øvrige omgivelser.

Folkemøte

I forbindelse med høringsperioden for planprogram, holdes det et folkemøte tirsdag 2. mars 2010 kl. 18.00, på Sentrum Scene, Arbeidersamfunnets plass 1, i Oslo.

Les mer om planarbeidet her.

Vi hører gjerne innspill og synspunkter her på  bloggen!

Postet i Generelt | Ingen kommentarer »

Lurer du på hva som skjer i forbindelse med planleggingen akkurat nå?

28. januar 2010 av Kari Bjørklid

Planleggigen av det nye Hovedbiblioteket er i gang og bibliotekets brukermedvirkningsgrupper har hatt sine første møter med Advansia, som er prosjektansvarlige for hele byggeprosjektet og arkitektene fra Atelier Oslo og Lund Hagem.

Fasen vi nå er inne i kalles på fagspråket for ”skisseprosjekt” og er forarbeidet til en mer detaljert planlegging.  Skisseprosjektet er delt i to deler. Del 1 går på omgivelsene rundt biblioteket og de ytre rammene for bygget som fasade og totale volumer. Dette vedrører reguleringsplanen for området. Del 2 av skisseprosjektet vedrører konstruksjonsforhold, og organisering av indre faste rom og funksjoner på et overordnet nivå.

Når skisseprosjektet er ferdig innledes et såkalt ”forprosjekt” der man ser mer detaljert på de enkelte rom og funksjoner i bygget. Forprosjektet skal være ferdig i april 2011 og starter umiddelbart etter skisseprosjektet.

Tredimensjonal modell – utkast til organisering av etasjene

I prosjektet arbeides det nå med plassering av de viktigste funksjonene i byggets 6 etasjer. Det er nedsatt arbeidsgrupper for brukermedvirkning hvor sammensetningen er basert på ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse fra bibliotekdriften. Målet er at gruppene dekker hele bibliotekvirksomheten sett under ett.

Torsdag 21.januar møtte medvirkningsgruppene prosjektledelsen og arkitektene til en innledende workshop. Arkitektene presenterte en tredimensjonal modell av bygget og et forslag til hvordan bibliotekets rom- og funksjonprogram lar seg organisere innenfor byggets rammer.  Alle seks etasjer vil ha store og åpne publikumsområder som er beskrevet i rom- og funksjonprogrammets kapittel 3.

Dersom du har meninger og forslag til hva biblioteket bør inneholde av nye og tradisjonelle tjenester så del dem gjerne her på bloggen.

Modellen viser utkast til fjerde etasje. Femte etasje og taket er løftet bort. Bildet er tatt ”østfra” og Rolf Andersen sitter omtrent der Operaen ligger. Han reflekterer kanskje over sin fremtidige arbeidsplass og studerer hvordan de store åpningene midt i gulvet gir lys ned til tredje etasje. Et stort amfi forbinder fjerde og femte etasje, sees som den blå, trappelignende formen bakerst i bildet. De store hvite klossene er sjakter for heiser og tekniske installasjoner. Til venstre i modellen sees en mesaninetasje mellom fjerde og femte for kontorer og indre driftsarealer.

Cecilie Bergh, Anne Børnes, Rolf Andersen, Siri Brødholt og Tajma Lozo følger ivrig med når prosjektleder Erik Nordlie fra Advansia forklarer

Taket legges over femte etasje og arkitekt Einar Hagem (Lund Hagem) forklarer at det også vil være store vindusflater for inn- og utsyn i nanoveggene.

Postet i Generelt | Ingen kommentarer »

- når Deichman flytter til Bjørvika

28. januar 2010 av skribent

Lys diagonalt inn i bygget

Dagens Næringsliv ved journalist Anne Cecilie Lund har skrevet om det nye biblioteket i Bjørvika – “Fra støv til frossen røyk”

Les artikkelen (pdf fomat) side 1 og side 2

Postet i Generelt | Ingen kommentarer »

Eldre innlegg »